Jerv av Ida Fjeldbraaten

 "Det er ingen her. Jeg får bare begynne på egen hånd" (Fjeldbraaten, 2020, s. 6)

Vi er en gang i nær fremtid og bokens ene hovedperson våkner opp alene. Alle andre er borte og vi vet ikke hva som har skjedd. Hun går til jobben i dyreparken og gjør sine vanlige plikter, men leseren forstår ganske snart at hun  trolig tilhører en institusjon, noe som gjør at hun er enda mer avhengig av samfunnets rammer enn vanlig: "Før jeg går hjemmefra spiser jeg alltid frokost med Berit. Hun sier at jeg er flink, at jeg klarer så mange ting" (Fjeldbraaten, 2020, s. 7). Etter hvert som fortellingen skrider frem får vi innblikk i en barndom som er preget av utagerende oppførsel, tendens til vold  og mange skuffelser.

Bokens andre hovedperson er en jerv. En småskadet jerv som i dyreparken sliter med å få tilgang til mat: "De største i flokken har sikret seg det meste av maten, men grynter og er fortsatt sultne. De knurrer mot meg, jeg legger meg lavt, holder meg mot bakken mens jeg labber sakte tilbake til dumpen, snuser ut i været for å snappe opp om noen har mistet noe eller gjemmer noe unna" (Fjeldbraaten, 2020, s. 40).

De andre dyrene i flokken forstå at han er skadet og holder han med vilje borte fra matfatet. Begge våre hovedpersoner er altså avhengig av hjelp fra flokken og  at noen legger til rette for at det skal gå dem vel.

Det foregår noe utenfor dyreparken, kanskje er det krig eller kupp, ikke vet jeg, men det er tydelig at samfunnet ikke fungerer som normalt og etter hvert kommer det bevæpnede mennesker inn i dyreparken. Jenta bestemmer seg for å forsøke å redde jerven og har en ide om at de to skal bli venner: "Jeg åpner en kartong til som han drikker opp. Det føles bra. Det er på grunn av meg (...) Sånn ja, sier jeg som om jeg snakker til et barn, til en som er mindre enn meg selv. Nå blir du sterk igjen. Vi klarer oss vi, sier jeg" (Fjeldbraaten, 2020, s. 119). 

Så kunne det jo kanskje være en solskinnsslutt og evig vennskap om ikke rovdyrets natur og instinkter var så sterke "Mennesket er fullt av kjøtt og fett og lukta av salt og søtt kjøtt ligger rundt henne, i håret hennes og i klærne" (Fjeldbraaten, 2020, s. 122). 

Hvordan dette går får du finne ut selv, så løp og lån!

Fjeldbraaten, I. (2020). Jerv (1. utgave.). Cappelen Damm.

Antifeministen av Rune Salvesen

 "Tolv år gammel fantaserte jeg om å drepe moren min. Jeg skulle dytte henne ned på skinnene i det toget kom inn på stasjonen i Stavanger. Bare en liten dytt. Hun skulle falle ned der, havne under hjulene, og så ville jeg endelig slippe unna"( Salvesen, 2020, s. 4)

Bildet er hentet hos bokelskere.no

Vi møter familiefaren som bor sammen med kone og døtre og som samtidig med å være en god far har et indre sinne rettet mot kvinner.  Det familien ikke vet er at han ble misbrukt av moren som barn. Han har aldri konfrontert moren om det som skjedde i oppveksten og de to har et tilsynelatende greit forhold. Nå som moren er død og han skal rydde ut av huset hennes kommer alle de vonde minnene til overflaten og han fylles av et voksende sinne. Han er en mann oppdratt i en kvinnes verdensbilde, han er mann som alltid har måtte sette kvinnens behov foran sine egne, han er en mann som er på vei til å bli veldig sint. 

"Faen ta henne , tenke jeg, faen ta kvinnfolk og feminisme. Feminister tror at menn er fienden, bare fordi vi gjør ting slik naturen vil" ( Salvesen, 2020, s. 56).

Jeg tenker at denne boken kan egne seg fint til fordypningsemnet i norsk og temaet mannsrolle.

Salvesen, R. (2020). Antifeministen. Cappelen Damm.

Et hundeliv av Arne Svingen

Bildet er hentet fra: www.gyldendal.no

Denne boken har et litt unaturlig vinkling. Vi ser alle situasjoner fra hunden Basse sitt synspunkt, dette er gjort på en morsom måte og jeg innbiller meg at hvis en hund kunne formulert ors, er det omtrent sånn den ville tenkt. Dette er historien om vennskapet mellom Basse og Narko-Kjell. Narko-Kjell er en sliten fyr som lever i en sliten leilighet sammen med hunden Basse. Basse synes livet er greit, men vet aldri når neste tur eller neste måltid kommer. Han trøster seg med at dette gir litt spenning i hverdagen. Alikevel er han trofast mot sin venn Narko-Kjell og hjelper han med hva enn det skulle være. En dag banker det på døra og der står Gusto – en gutt som har noe veldig viktig å spørre om. Et spørsmål som kan forandre alt og Basse gjør det han kan for at dette skal gå riktig vei.

Boken handler om vennskal og familiebånd, brødre og en syk mor. Boken er både sår og morsom og måten formuleringene til Basse er skrevet på, gir den uvanlig og morsom synsvinkel. Den er veldig enkelt skrevet og rett fram og jeg tenker den passer best for de som trenger en enkel og lettlest bok.

Shuggie Bain av Douglas Stewart

Bildet er henta fra www.goodreads.com

Det er Glasgow, det er åttitallet, det er stort hår, dramatisk sminke og høy arbeidsledighet. Mange er trygda, få klarer å ta vare på barna sine og mange har et høyt alkoholkonsum. Alt i alt en solid dose sosialrealisme som jeg først tenkte at jeg ikke var helt klar for nå som det kjennes som om verden sakte men sikkert går under. 

Men det tok ikke lang tid før Shuggie hadde sjarmert meg i senk. I starten av boka møter vi 15 år gamle Shuggie (Hugh) Bain som bor alene på et rom i et slitent vertshus. Resten av boka er et tilbakeblikk på familiens liv og en forklaring på hvorfor Shuggie ender opp med å bo alene som 15-åring. 

Shuggie er den yngste av tre søsken. Mora Agnes har barna Leek og Catherine fra et tidligere ekteskap, og nå har hun fått Shuggie sammen med mannen Big Shug, en taxisjåfør blotta for både empati og livsgnist. Mye av Agnes' hverdag er viet til å perfeksjonere utseendet sitt, holde orden på hjemmet og å drikke varmt øl kamuflert i tekopper. I begynnelsen av boka bor familien hjemme hos foreldrene til Agnes, men Big Shug skaffer dem etter hvert en leilighet i et minesamfunn. Når familien er innlosjert i den slitne, mugne leiligheten litt i ingenmannsland, erklærer Big Shug at han har fått nok av Agnes og flytter inn hos sin nye elskerinne. Det er da det for alvor begynner å gå nedover. Catherine kan ikke komme seg unna fort nok og flytter til Sør-Afrika med forloveden, og Leek og Shuggie må ta seg av Agnes og sørge for at hun ikke bruker opp all trygden på alkohol. Midt oppi dette store ansvaret kjenner Shuggie stadig oftere at han er annerledes. Han liker My little pony istedenfor fotball, elsker dansing, har ingen venner og blir mobbet på skolen. Men Shuggie er modigere enn de fleste, og er mest av alt opptatt av at mammaen hans skal bli frisk så de kan leve et fint liv sammen. 

Dette er en hjertevarm, men også brutal fortelling om omsorgssvikt og familiekjærlighet, og et glimrende eksempel på at alt ikke bare er svart/hvitt i vanskelige relasjoner. Shuggies lojalitet til Agnes, selv når hun er på sitt aller verste, gjorde at jeg begynte å grine, og Agnes' omsorg for Shuggie når hun er på sitt beste gjorde også at jeg begynte å grine. Alt i alt en hel del grining. Les denne!

Stillheten etterpå av Helene Uri

 

Ada starter på videregående. Hun har behov for en ny start etter at ugreie bilder ble spredt av henne på ungdomsskolen.
Hun skal bli kjent med nye folk i klassen, som har en nyutdannet kontaktlærer, Odd Erik.
Historien veksler mellom Ada og hennes liv og livet til Odd Erik. Vi blir i boka ekstra godt kjent med dem, deres hemmeligheter fra fortiden og deres nye hverdag.
Odd Erik er usikker og i sitt møte med klassen er han veldig opptatt av å bli godt likt. Sakte men sikkert mister han grepet på klassen, og det hele kuliminerer i at han mister beherskelsen og skriker til klassen. Da blir han syk. Det går samidig rykter om at han har tatt en jente på puppene før.
Ada er forelsket i Sergej i klassen, og til sist klarer hun også å bli venninne med de kule jentene Camilla og Rebekka.
Odd Erik bestemmer seg for å ta grep for å bedre forholdet til klassen ved å invitere til fest hjemme hos seg. Festen utarter og Odd Erik makter ikke å ta styringen. Han ender opp med å ta bilder sammen med elevene på festen. Bildene blir spredt og misforstått. Det ender med at Odd Erik blir suspendert fra jobben.
Temaet i denne ungdomsromanen er hvordan metoo kan utarte til stygg ryktespredning om menn uavhengig av hvorvidt det er sant eller ikke.Lærer/elevforholdet blir også satt lys på, her er det utfordringer og mange etiske dilemmaer.
Boka slutter dramatisk, slutten er åpen for tolkning.
Jeg mener at boka er lesverdig selv om det ikke er Uri på sitt aller beste.
-Kristin-
Uri, H. (2019). Stillheten etterpå. Oslo: Gyldendal.

Åtte perfekte mord av Peter Swanson

 

                                                                                 Bildet er hentet fra www.cappelendamm.no

Malcolm Kershaw lever for tiden er rolig liv. Han jobber i en bruktbokhandel, tar en øl med venner og savner sin avdøde kone. En dag blir han oppsøkt av en FBI-agent som etterforsker en rekke mord. Hun kommer til Malcolm fordi han for flere år siden lagde en liste på en blogg over bøker med "Åtte perfekte mord". Kan morderen FBI-agenten jakter på være inspirert av Malcolms liste? 

Litt tvilende begynner Malcolm å samarbeide med FBI-agenten. Men virker det ikke litt merkelig at hun deler så mye informasjon om saken med han? Og hva skjuler seg egentlig i hans egen fortid? Malcolm viser seg å være en ikke helt pålitelig forteller og det er "noe" med han. Allikevel får man sympati med han, det er jo han som er vår hovedperson og helt. 

Åtte perfekte mord er en litt annerledes krimbok med referanser til mange eldre bøker og filmer. Det var langt fra alle bøkene og filmene som var kjent for meg, men det var ikke noe hinder for å la meg underholde av boka. Boka er både finurlig, spennende, trist og artig.  

Høyt av Erika Fatland

 Bildet er hentet fra www.kagge.no

 

I Høyt tar Erika Fatland deg med på en fantastisk reise i Himalaya-området. Området er svært mangfoldig med mange forskjellige folkegrupper og tradisjoner. Fatland har en egen evne til å komme innpå folk hun møter og hun skriver veldig godt om disse møtene. Det ligger mye forarbeid og research bak reisene, det er ikke bare, bare å komme inn i alle områdene rundt Himalaya. Hun støter på problemer med visum, guider og været. 

 

Tradisjonene står sterkt i området, men noen steder endres de raskt på godt og vondt. Natur og kilma er også i endringer noe som skaper problemer for de som lever av jorda, dyr og turisme. Veldig mange av de Fatland møter på sin vei er nysgjerrige på denne norske dama som har reist så langt og gir henne husly, mat og deler sine historier. 

 

Fatland er svært kunnskapsrik, nysgjerrig og skriver utrolig godt. Det passa ekstra godt å lese denne boka nå når man bare kan drømme om å reise. 

 

 

Bakom synger døden av Karin Fossum

Jeg har – som seg hør og bør – lest en krimbok i påsken. Og den klarte jeg nesten ikke å legge fra meg!  Karin Fossum er kjent for å skrive dyptpløyende psykologisk krim. Hun er en mester i å skildre ikke bare ofrenes, men også gjerningspersonenes indre liv. 

En kveld finner tenåringsmoren Dagny Hamza noe svært urovekkende på sønnens rom. Det er en tegning av en ung kvinne:

En tenåring bare, i sommerklær. Hun lå i gresset mellom lyng og strå, som en filledukke noen hadde slengt fra seg. Kledd i trøye og rutete skjørt. Trusen var trukket ned til anklene, den ene skoen var falt av. I bakgrunnen skimtet hun trær og noen lave busker.

Dagny stirrer og stirrer på bildet. Jo mer hun ser på det, synker realiteten ned i henne. At dette ligner veldig på sønnen Ellemanns strek – og at kvinnen er død.

Dagen etter blir 16 år gamle Gritt Zeland funnet død i skogen… Og som alltid vever Karin Fossum sammen et nettverk av menneskeskjebner. 

Hun har uttalt at dette er den siste boka med Konrad Sejer- politietterforskeren med den milde røsten og det store hjertet. Vi møtte ham første gang i 1995, i Evas øye. Det gir selvfølgelig en egen dimensjon til boka å ha fulgt ham litt på veien – men jeg mener allikevel at den står godt på egne ben.

Krimplottet og personene involvert er helt nye. Jeg tror også at boka godt kan leses av de som ikke er ivrige krimlesere – og ikke minst unge lesere - for den handler om så mye mer enn en kriminalgåte. I store deler av boka er det nettopp unge menneskers univers vi beveger oss i. Hvilke følger kan det få å aldri føle seg sett? Og hva med det motsatte  - å alltid bli lagt merke til, fordi man er ung og vakker. Som denne boka viser - begge deler kan være like fatalt.

Denne gangen viser det seg at Sejer har fått en smertefull sak i hendene. Som alltid løser han det med kløkt og medmenneskelighet, og dømmer ingen på utseende eller status.

Det er stort driv i boka, både språklig og handlingsmessig.  Fossum er en mester i å beskrive relasjoner mellom mennesker og hun lar oss bli godt kjent med karakterene sine.

Boka er nominert til den ettertraktede Rivertonprisen innen kriminallitteratur – og det er vel fortjent!