"Tolv år gammel fantaserte jeg om å drepe moren min. Jeg skulle dytte henne ned på skinnene i det toget kom inn på stasjonen i Stavanger. Bare en liten dytt. Hun skulle falle ned der, havne under hjulene, og så ville jeg endelig slippe unna"( Salvesen, 2020, s. 4)
 |
| Bildet er hentet hos bokelskere.no |
Vi møter familiefaren som bor sammen med kone og døtre og som samtidig med å være en god far har et indre sinne rettet mot kvinner. Det familien ikke vet er at han ble misbrukt av moren som barn. Han har aldri konfrontert moren om det som skjedde i oppveksten og de to har et tilsynelatende greit forhold. Nå som moren er død og han skal rydde ut av huset hennes kommer alle de vonde minnene til overflaten og han fylles av et voksende sinne. Han er en mann oppdratt i en kvinnes verdensbilde, han er mann som alltid har måtte sette kvinnens behov foran sine egne, han er en mann som er på vei til å bli veldig sint.
"Faen ta henne , tenke jeg, faen ta kvinnfolk og feminisme. Feminister tror at menn er fienden, bare fordi vi gjør ting slik naturen vil" ( Salvesen, 2020, s. 56).
Jeg tenker at denne boken kan egne seg fint til fordypningsemnet i norsk og temaet mannsrolle.
Salvesen, R. (2020). Antifeministen. Cappelen Damm.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar