Jeg håper du er død av Mina Edvardsen

 "Du var den eneste av oss jeg var sikker på at det skulle gå bra med. Den eneste av søsknene jeg aldri bekymret meg for. Jeg trodde du skulle lande på beina, siden du var så snill. Det er rart at den egenskapen som dukker først opp i hodet mitt når jeg skal beskrive deg, er den det er vanskeligst for folk å tro at du hadde" (Edvardsen, 2022, s. 14)

I denne boken møter vi en storesøster som sørger over sin døde bror. Problemet er at broren var en konvertitt til Islam som reise til Syria for å kjempe for IS. Den er basert på en sann historie og forfatteren bruker et pseudonym (som betyr at hun skriver under falskt navn for å beskytte sin identitet). Boken er kort og lettlest og forfatteren forsøker å forklare hvorfor broren endte opp med å reise til Syria. 

De to søsknene kommer fra ustabile familieforhold og ble ikke kjent før hun var 16 år. Hun var adoptert bort etter en oppvekst i fosterhjem, mens lillebror bor sammen med deres biologiske mor. De har likevel et ganske nært forhold og er glade i hverandre. Hun har klart å stable et vanlig familieliv på beina til tross for en vanskelig oppvekst og hun merker at broren gradvis forandrer seg. Hun lar han skli ut av livet og sliter i ettertid med dårlig samvittighet for at hun ikke gjorde mer for å forstå hva som skjedde med broren. Når han først er død er det også mye skam i være broren til "han som døde i Syria". 

Dette er en kort og lettlest bok om en dysfunksjonell familie i krise.

Jeg leste boken i bibliotek-appen Bookbites. Hvis du er elev i vgs kan du logge på med Feide. Du kan også logge på med lånekort fra folkebiblioteket. 

Edvardsen, M. (2022). Jeg håper du er død. Vigmostad Bjørke. https://www.nb.no/search?           q=oaiid:"oai:nb.bibsys.no:999920192702502202"

Mye er dårlig, noe er fint av Silje Regine Bråthen

 

Mathilde er 18 år og skal begynne i tredjeklasse på videregående. Hun har venner, gjør det greit på skolen, og har en familie som bryr seg om henne. Tilsynelatende vellykket. Men hun sliter med mange spørsmål. Hun har en storesøster som skal gifte seg, men hvorfor snakker ingen om sist de var i den kirken? Og hvorfor må russetiden være sånn som den er …

Da hun en av de første skoledagene etter sommerferien møter en liste på veggen hvor hun ser sitt eget navn – blir det i overkant mye å ta inn. Da får hun et enda sterkere ønske om å droppe hele russetiden:

 «Hookeliste, er overskriften. En kirsebærstilk for hver jente vedkommende hooker med. Hooker. Hore. En liste over skolens løseste jenter. Jeg har lyst til å le, men blir bare stående og stirre på navnet mitt. Etter en stund er jeg ikke lenger sikker på om det tilhører meg.»

 

Vi møter Mathilde på skolen, hjemme, blant venner – og på fester. Boka er så varm og fin, med underliggende humor i alvoret. Dialogene er realistiske, språket flyter lett. Gjennom Mathildes fortellerstemme viser den oss hvordan det kan føles å være i slutten av tenårene, på godt og vondt. For ja - mye ER dårlig, men noe er også fint. Etter hvert kommer det frem at hun sliter med å forholde seg til mer enn russetiden. Foreldrene ser at at hun sliter, men skjønner lite av det som foregår. De stiller opp det de kan. Tror de. For det skal vise seg at kilden til mange av Mathildes problemer ligger i at ingen snakker om sist de var i den kirken storesøsteren skal gifte seg i!

Sist de var i den kirken, gravla de nemlig lillebroren hennes. 

Dette har hun aldri fått bearbeidet, og sorgen knuger henne så mye at hun etter hvert begynner å slite med å møte opp på skolen. Heldigvis har hun folk rundt seg som ser henne – venninnen Selda blant annet, og eks’ en Karsten. Karsten som hun ikke helt klarer å bli ferdig med, selv om det var hun som gjorde det slutt. For hun og Karsten har kjent hverandre så lenge, og det er så trygt, men samtidig kan det være irriterende.Ofte ser han ting klarere enn hun gjør selv. Det setter hun ikke alltid like mye pris på:

"Jeg prøver bare å ta vare på meg selv."

"Det er du jævlig dårlig på" svaret hans kommer for fort. "Og da synes jeg du skal la de som gjør en bedre jobb, få lov til å hjelpe".

Og det er akkurat det Mathilde etterhvert må, hun skjønner at hun blir nødt til å ta imot hjelp hvis hun skal få det bedre.

Bak på boka står det blant annet: "En bok om å være 18. Om å vite mye om livet, men likevel så lite om å leve." Dette er en liten perle av en bok! Liten også i den forstand at den bare har 227 sider!