Heroin chic av Maria Kjos Fonn

 "Mamma og jeg sitter på verandaen og røyker sigaretter, røyken er tynn og lett og gjennomsiktig. Jeg husker deg som liten, sa mamma, da vi lekte....Og jeg lurer sånn på hva jeg gjorde feil.

Sjansen, sier jeg, er stor for at det var jeg som gjorde noe feil (Fonn, 2020, s.168)

I denne boken møter vi Elise som vokser opp på beste Vestkant i Oslo. 

Elise er flink pike, vakker, synger i kor og har trygge foreldre, selv om mor er litt for opptatt av at Elise må være best i det hun velger å gjøre. Dirigenten i koret gir meg som leser en urolig følelse. Han er da veldig opptatt av den unge jenta?

Elises vei utfor stupet starter med slanking og piller.  Det å ikke spise blir en rus for henne og etterhvert beveger hun seg fra piller over til heroin og sprøyter.  I rusmiljøet møter hun kjæresten og sammen blir de en selvutslettende duo hvor hverdagen snart bare dreier seg om rus. 

Elises nedturer beskrives på en svært detaljert måte og jeg tror dette kan være et godt innblikk i hvordan det er når behovet for rus tar over hele livet. Det er gode beskrivelser av hvordan kroppen slites i stykker av de tunge narkotiske stoffene og sånn sett en bok som krever at man tåler en dose ubehag som leser. Det er nok disse detaljene som gjøre at Elises misbruk oppfattes som troverdig av meg som leser. 

Det går opp og ned med Elises vei ut av rusen og spesielt moren blir veldig involvert i forsøket på  å få Elise frisk. Det gjorde inntrykk på meg, men samtidig kan man jo forstå at man gjør det meste for å redde sitt eget barn fra et liv på gata.

Maria har tidligere skrevet romanen Kinder Whore som du kan lese om her

Fonn, M. K. (2020). Heroin chic. Aschehoug.

Heroin Chic av Maria Kjos Fonn

 

Bildet er hentet fra: www.aschehoug.no 

Elise bor på er godt etablert hjem på Uranienborg i Oslo. At er for så vidt ganske trygt og godt hjemme og foreldrene sitter godt i det. Familien er musikalsk og Elise har en vakker stemme og et vakkert utseende.  Allikevel har ikke Elise det helt bra. Hun føler seg skjør og liten. Moren hennes viser henne frem for alle som kommer på besøk og alle i koret der Elise synger. Elise får stadig høre hvor vakker og talentfull hun er og det føles litt som hun knuser under presset av dette. Hun vil gjøre seg så liten som mulig og utvikler tidlig spiseforstyrrelser. 

Søken etter å være vektløs og ikke sette spor fortsetter. Elise møter etter hvert noen som gir henne rusmidler. Litt etter litt tøyes grensene, helt til hun en dag prøver heroin og da sitter det. Rusen som gir henne alt hun har ønsket seg – nemlig ingenting. Å fade ut, bli nummen. 

Vi får følge Elise helt fra barndommen og ut i voksen alder mens hun faller dypere og dypere inn i rusen. Til å begynne med gir det henne spenning, en god følelse og tar bort tomheten som alltid har vært i henne, men til slutt blir det til et sug, nedturer og håpløshet. Maria Kjos Fonn skriver godt. Det er mørkt og dystert, med en anelse humor. Vi ser håpløsheten til moren som vil hjelpe datteren alt hun kan, men egentlig ender med å subsidiere forbruket hennes isteden. Det er lett å tro på historien og man kan kanskje ane noen egne erfaringer mellom linjene i Elise sin historie.