En kveld finner tenåringsmoren Dagny Hamza noe svært
urovekkende på sønnens rom. Det er en tegning av en ung kvinne:
En tenåring bare, i sommerklær. Hun lå i gresset mellom
lyng og strå, som en filledukke noen hadde slengt fra seg. Kledd i trøye og
rutete skjørt. Trusen var trukket ned til anklene, den ene skoen var falt av. I
bakgrunnen skimtet hun trær og noen lave busker.
Dagny stirrer og stirrer på bildet. Jo mer hun ser på det, synker realiteten ned i henne. At dette ligner veldig på sønnen Ellemanns
strek – og at kvinnen er død.
Dagen etter blir 16 år gamle Gritt Zeland funnet død i skogen… Og som alltid vever Karin Fossum sammen et nettverk av menneskeskjebner.
Hun har uttalt at dette er den siste boka med Konrad Sejer-
politietterforskeren med den milde røsten og det store hjertet. Vi møtte ham
første gang i 1995, i Evas øye. Det gir selvfølgelig en egen dimensjon til boka
å ha fulgt ham litt på veien – men jeg mener allikevel at den står godt på egne
ben.
Krimplottet og personene involvert er helt nye. Jeg tror
også at boka godt kan leses av de som ikke er ivrige krimlesere – og ikke minst unge lesere - for den handler
om så mye mer enn en kriminalgåte. I store deler av boka er det nettopp unge
menneskers univers vi beveger oss i. Hvilke følger kan det få å aldri føle seg
sett? Og hva med det motsatte - å alltid
bli lagt merke til, fordi man er ung og vakker. Som denne boka viser - begge deler kan være like fatalt.
Denne gangen viser det seg at Sejer har fått en smertefull
sak i hendene. Som alltid løser han det med kløkt og medmenneskelighet, og dømmer ingen på utseende eller status.
Det er stort driv i boka, både språklig og handlingsmessig. Fossum er en mester i å beskrive relasjoner
mellom mennesker og hun lar oss bli godt kjent med karakterene sine.
Boka er nominert til den ettertraktede Rivertonprisen innen
kriminallitteratur – og det er vel fortjent!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar