Shuggie Bain av Douglas Stewart

Bildet er henta fra www.goodreads.com

Det er Glasgow, det er åttitallet, det er stort hår, dramatisk sminke og høy arbeidsledighet. Mange er trygda, få klarer å ta vare på barna sine og mange har et høyt alkoholkonsum. Alt i alt en solid dose sosialrealisme som jeg først tenkte at jeg ikke var helt klar for nå som det kjennes som om verden sakte men sikkert går under. 

Men det tok ikke lang tid før Shuggie hadde sjarmert meg i senk. I starten av boka møter vi 15 år gamle Shuggie (Hugh) Bain som bor alene på et rom i et slitent vertshus. Resten av boka er et tilbakeblikk på familiens liv og en forklaring på hvorfor Shuggie ender opp med å bo alene som 15-åring. 

Shuggie er den yngste av tre søsken. Mora Agnes har barna Leek og Catherine fra et tidligere ekteskap, og nå har hun fått Shuggie sammen med mannen Big Shug, en taxisjåfør blotta for både empati og livsgnist. Mye av Agnes' hverdag er viet til å perfeksjonere utseendet sitt, holde orden på hjemmet og å drikke varmt øl kamuflert i tekopper. I begynnelsen av boka bor familien hjemme hos foreldrene til Agnes, men Big Shug skaffer dem etter hvert en leilighet i et minesamfunn. Når familien er innlosjert i den slitne, mugne leiligheten litt i ingenmannsland, erklærer Big Shug at han har fått nok av Agnes og flytter inn hos sin nye elskerinne. Det er da det for alvor begynner å gå nedover. Catherine kan ikke komme seg unna fort nok og flytter til Sør-Afrika med forloveden, og Leek og Shuggie må ta seg av Agnes og sørge for at hun ikke bruker opp all trygden på alkohol. Midt oppi dette store ansvaret kjenner Shuggie stadig oftere at han er annerledes. Han liker My little pony istedenfor fotball, elsker dansing, har ingen venner og blir mobbet på skolen. Men Shuggie er modigere enn de fleste, og er mest av alt opptatt av at mammaen hans skal bli frisk så de kan leve et fint liv sammen. 

Dette er en hjertevarm, men også brutal fortelling om omsorgssvikt og familiekjærlighet, og et glimrende eksempel på at alt ikke bare er svart/hvitt i vanskelige relasjoner. Shuggies lojalitet til Agnes, selv når hun er på sitt aller verste, gjorde at jeg begynte å grine, og Agnes' omsorg for Shuggie når hun er på sitt beste gjorde også at jeg begynte å grine. Alt i alt en hel del grining. Les denne!