"Det er ingen her. Jeg får bare begynne på egen hånd" (Fjeldbraaten, 2020, s. 6)
Vi er en gang i nær fremtid og bokens ene hovedperson våkner opp alene. Alle andre er borte og vi vet ikke hva som har skjedd. Hun går til jobben i dyreparken og gjør sine vanlige plikter, men leseren forstår ganske snart at hun trolig tilhører en institusjon, noe som gjør at hun er enda mer avhengig av samfunnets rammer enn vanlig: "Før jeg går hjemmefra spiser jeg alltid frokost med Berit. Hun sier at jeg er flink, at jeg klarer så mange ting" (Fjeldbraaten, 2020, s. 7). Etter hvert som fortellingen skrider frem får vi innblikk i en barndom som er preget av utagerende oppførsel, tendens til vold og mange skuffelser.
Bokens andre hovedperson er en jerv. En småskadet jerv som i dyreparken sliter med å få tilgang til mat: "De største i flokken har sikret seg det meste av maten, men grynter og er fortsatt sultne. De knurrer mot meg, jeg legger meg lavt, holder meg mot bakken mens jeg labber sakte tilbake til dumpen, snuser ut i været for å snappe opp om noen har mistet noe eller gjemmer noe unna" (Fjeldbraaten, 2020, s. 40).
De andre dyrene i flokken forstå at han er skadet og holder han med vilje borte fra matfatet. Begge våre hovedpersoner er altså avhengig av hjelp fra flokken og at noen legger til rette for at det skal gå dem vel.
Det foregår noe utenfor dyreparken, kanskje er det krig eller kupp, ikke vet jeg, men det er tydelig at samfunnet ikke fungerer som normalt og etter hvert kommer det bevæpnede mennesker inn i dyreparken. Jenta bestemmer seg for å forsøke å redde jerven og har en ide om at de to skal bli venner: "Jeg åpner en kartong til som han drikker opp. Det føles bra. Det er på grunn av meg (...) Sånn ja, sier jeg som om jeg snakker til et barn, til en som er mindre enn meg selv. Nå blir du sterk igjen. Vi klarer oss vi, sier jeg" (Fjeldbraaten, 2020, s. 119).
Så kunne det jo kanskje være en solskinnsslutt og evig vennskap om ikke rovdyrets natur og instinkter var så sterke "Mennesket er fullt av kjøtt og fett og lukta av salt og søtt kjøtt ligger rundt henne, i håret hennes og i klærne" (Fjeldbraaten, 2020, s. 122).
Hvordan dette går får du finne ut selv, så løp og lån!
Fjeldbraaten, I. (2020). Jerv (1. utgave.). Cappelen Damm.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar