Neiden 1970 av Ingeborg Arvola

 

 Denne forfatteren liker jeg veldig godt. Hun skriver fra Finnmark og hun skriver godt. Denne romanen er en lettlest, kort og overkommelig, selvbiografisk og sår. 

Jeg liker hvordan Ingeborg beskriver sin far, han er både fin og totalt utilstrekkelig. 

"I perioder bor jeg og faren min på Arvolaneset. Jeg heter Arvola fordi faren min heter Arvola. Jeg har en fetter der og om sommeren konkurrerer vi om hvem som kan tisse lengst. Det er som oftest han. Hvis tante klager på at vi tisser på blomstene, sier faren min at det er sånn vi måler hvor varm sommeren er" (Arvola 2023, s 25)

Arvola hadde et tett forhold til faren sin, og like mye som de var på fylla, som hun skriver, var de storforbrukere av naturen. Arvola er ikke fordømmende. Faren er skildret med både respekt og kjærlighet, men det betyr ikke at Arvola er uærlig. Men innimellom fyllekulene, tomflaskene, oppkastet og omsorgssvikten, er en og annen fantastisk naturopplevelse, også den gjerne akkompagnert med ei flaske øl.

Voksne Ingeborg tar også et oppgjør med faren sin, hun ønsker ikke at hennes egne barn skal oppleve bestefaren i alkoholisert tilstand. Det ender da med at han dør alene der oppe i Neiden mens Ingeborg og familien bor i Oslo. 

Jeg sammenligner denne lille perlen med romanen "Meg eier ingen" av Åsa Linderborg. I begge romanene skildres et varmt men utilstrekkelig far/datterforhold hvor farens alkoholisme er hovedproblemet.

Begge to anbefales varmt!

Arvola, I. (2023). Neiden 1970. Cappelen Damm. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000020343

Bjørnholt vgs av Sarah Zahid

  "Aftenposten publiserer kronikken min

og Rosland82
Normann_Thorsen
Viking_1967
truer meg på Facebook
og venna mine sier at det er jeg
som må roe meg ned
det er bare boligpolitikk
og ytringer er bare ytringer [...]"

I denne lille boken, som består av dikt som henger sammen til en historie, møter vi to norske ungdommer. Nawal går på skole, jobber deltid og har (hjerteskjærende nok) en mor som skal dø. I nabolaget bor også Sergio, en som alltid havner i trøbbel. Men hjertet hans er mykt for Nawal, men det vet hun ikke. 

Hun vil ut i verden "jeg har drømt om å flytte siden jeg var elleve og tok bussen til sentrum" (Zahid, 2022, s. 40), men samtidig blir hun rasende over at alle mener så mye om hjemstedet "der narkohunder og barnevernspedagoger løper opp og ned trappene" (s.97) men som Sergio sier "jeg kan ikke dra noe sted det er Bjørndal som er hjemmet mitt" (s.95)

Dette var en nydelig liten bok om oppvekst i Oslo og om motgang, familie, tilhørighet og avstandskjærlighet. Anbefales!

Jeg leste boken i appen Bookbites hvor du kan logge på med Feide og lese gratis☺

Zahid, S. (2022). Bjørnholt vgs. Flamme forlag.

Hvis det skulle komme et menneske av Thomas Korsgaard

  

Bildet er hentet her

Tue vokser opp i en familie på den danske landsbygda. Faren er bonde og driver gården, moren sliter med psykiske plager. Det er dårlig råd og dårlig med tid og rom til den gutten Tue er i verden. Han kjenner på utenforskap på mange måter og turene han etter hvert tar til mormor og Ope blir en slags redning for han. Familien står i mange tøffe prøvelser, feks at lillesøsteren dør under fødsel. Moren trekker seg mer og mer inn i sine egne psykiske utfordringer og har ikke så mye å gi til andre søsken. Faren prøver å "tøffe " han opp, og det fører til et anstrengt far/sønn- forhold.

"Hvis faren min døde i morgen, tenkte jeg, men så ble jeg rammet av en voldsom tristhet, som satte seg fast i magen og brant som sult. Man må bare ikke tenke sånn. Likevel kom tanken tilbake hele tida." (Korsgaard,2023)

For Tue er ikke en tøff bondegutt. Han er en mykere mann som gjennom boka blir klar over sin homofile legning. Dette tar ikke hovedplassen i fortellingen, men er nydelig beskrevet. I det hele tatt så er Tue sin egen fortellerstemme veldig god. Han er åpen og undrende til livet på den ene siden, samtidig som han er i konstant opposisjon (feks på skolen) på den andre siden.

Romanen og personen Tue er bygd rundt forfatterens eget liv og person. Han kommer bla fra byen Nørre Ørum på Midt- Jylland hvor bokas handling er lagt til. 

Jeg slukte denne boka og anbefaler den varmt. Etter min mening er dette en nydelig oppvekstskildring fra Danmark i vår nære fortid. Den tror jeg også vil egne seg godt til elever i vgs som skal lese og skrive oppgaver om disse temaene.

-Kristin-

Korsgaard, T. (2023). Hvis det skulle komme et menneske. Bonnier norsk forlag. https://www.nb.no/search?q=oaiid:"oai:nb.bibsys.no:999920378602302202"&mediatype=bøker

Stargate - en julefortelling av Ingvild H. Rishøi

Søstrene Ronja på 10 år og Melissa 16 år bor sammen med sin alkoholiserte far. Kun med Havrefras til frokost og spagetti med ketsjup til middag begynner julen å nærme seg med raske steg. Et forsiktig håp blir tent, særlig hos Ronja da faren får seg en jobb, nemlig som juletreselger. Melissa derimot vet at lykken og forandringen sjelden varer lenge av gangen, før det bærer utpå igjen.

Lyse tanker og minner fra gode perioder gjør at Ronja akkurat nå har det fint og faren legger seg i selen. Så banker det på i døra i det stusselige hjemmet deres og Sonja fra "vennene" på den brune puben Stargate dukker opp. Hun lurer på faren deres - har ikke sett ham på puben på noen dager.... Og så rakner idyllen atter en gang. Da tar Melissa grep og Ronja følger med som en skygge. Redde det som reddes kan! De trenger jobben og pengene og de må dekke over for å holde barnevernet unna. Noen gode hjelpere finnes, men også det motsatte. 

Dette er en julefortelling som er en moderne kloning av H. C. Andersens "Piken med svovelstikkene" og det dystre av Charles Dickens. Stemninger som skifter fort fra lys til mørke i hårfine nyanser griper tak i den som leser og hvem kan man egentlig stole på? Romanen er på 134 sider og er gripende og rask å lese.

Unge Mungo av Douglas Stuart

  

Mungo, 15 år, vokser opp i Glasgow, Skottland. Familien hans består av alkoholisert mor og to søsken som mest av alt ønsker seg bort. Bort fra fattigdom og en voldspreget hverdag. 

Mungo er skeiv, men vet det ikke selv enda i starten av boka. Hverdagen hans er mørk og dyster, men vennen James, som han etter hvert utvikler et forhold til, er lyspunktet. Familien finner ut om hans legning, og han blir sendt på fisketur for "å bli mann" sammen med to av morens tvilsomme venner. Denne turen utvikler seg veldig dramatisk, og vil prege Mungos liv for alltid. 

Dette er en historie om klasse, om arv og miljø og hva som påvirker oss, om hva religiøse konflikter over tid gjør med et samfunn (her er det katolikker som står opp mot protestanter) og ikke minst om hvordan det oppleves for et sårbart guttesinn at du ikke kan leve som den du er og elske hvem du vil. Samfunnet er preget av vold, og det er nettopp den brutale volden som går igjen i boka. VGs anmelder beskriver det slik:

 "Volden nærmest velter frem fra sidene, her slåss det så tenner knuser, neser brekker og blodet fosser. Vold som omgangsform så å si – enten det gjelder enkeltpersoner eller større grupper." (Brutal ømhet fra Douglas Stuart, u.å.)

"Du er en dum liten guttunge. En ømhjerta tosk. Her jobber vi ræva av oss så du skal bli til noe, så det skal bli et mannfolk av deg. Og hva gjør du? Driver på som en betatt jentunge. Det er på tide at du tar deg sammen. Han gjentok seg selv. "Det er ikke no jeg kan gjørra no med" (Stuart, 2022, s. 369)

Mungos ønske om å rømme sammen med James blir til slutt en realitet. Deres gjenforening etter alt det vonde er beskrevet slik: 

"James løftet på de brukne hånda til et halvveisvink. Det var diskrè, prøvende, som om de var fremmende. Men det var til Mungo, ikke til noen andre. Mungo smilte smått og forsiktig. James smilte tilbake, og de lot sakte smilene bli bredere til Mungo visste hva han kom til å gjøre, hvor han skulle dra. Det eneste stedet han ville være." (Stuart, 2022, s. 387)

Denne romanen handler om det å søke etter hvem du er i verden og om følelsen av å aldri passe inn noe sted. Godt språk og intens handling er det også. Jeg anbefaler den på det aller varmeste!!

-Kristin-

Emily forever av Maria Navarro Skaranger

  

Når Maria Navarro Skaranger gir ut ny roman blir jeg naturlig nysgjerrig. Hennes første roman, Alle utlendinger har lukka gardiner, har blitt en slags klassiker for oss som jobber i vgs. Den er en sikker hit når elevene på vg3 skal velge seg litteratur til fordypningsemnet sitt. 

Emily forever handler naturlig nok om, ja Emily. Hun bor for seg selv i en leilighet på Romsås. Hun er (tror hun selv) kjæreste med Pablo. Forholdet har vært stormfullt og preget av usikkerhet. Pablo er involvert i kriminalitet og til tider voldelig med Emily. Og så skjer det som ikke bør skje, Emily blir gravid. Pablo fader ut av forholdet og Emily er veldig alene i sin nye livssituasjon. Hun bekymrer seg veldig for hvordan hun selv blir som mor og om hun vil klare det store ansvaret det innebærer. For hvordan skal du makte dette når du selv ikke har fått oppleve god omsorg? Emily har kontakt med sin mor, og etterhvert også sin far, men det er ikke nære, gode relasjoner. 

Så blir det født en gutt, Liam, og Emily blir mor for første gang. Skaranger beskriver godt hvordan hun sliter med å fylle rollen, og hun føler at den lille gutten er krevende og slitsom. Et slags lyspunkt i tilværelsen er Emilys nabo. Han bryr seg om henne, men er litt for interessert og intim. Hun både liker og ikke liker hans oppmerksomhet. 

Emily forever er en historie om sosial arv; en beskrivelse av en retningsløs tilværelse som tilsynelatende er genetisk betinget. Deprimerende, men inderlig vakkert fortalt. 

Jeg anbefaler denne varmt til alle som skal møte og forsøke å hjelpe unge mennesker i en sårbar livssituasjon.

-Kristin-

Skaranger, M. N. (2021). Emily forever: Roman. Forlaget Oktober.

Min skyld av Abid Raja

Boka som burde leses av så mange som mulig. Abid Raja forteller her helt åpenhjertig om sitt liv og sin oppvekst med innvandrerbakgrunn, om utenforskap, barnevern og årelang kamp for kjærligheten.

"Jenter og gutter i innvandrermiljøer og minoritetsgrupper i Norge er blitt og blir fortsatt holdt unna kjærligheten og mulighetene til å ta egne, selvstendige valg. Små barn blir fortsatt slått og kuet - og noen kaller det oppdragelse."

Selv ble han født med et fysisk handikap, analatresi - misdannelse i endetarmen og ble operert 13 ganger før han var 3 år. Men han fikk egentlig ikke den hjelpen og omsorgen et barn burde hatt. I hjemmet var det faren som styrte familien med hard hånd i dobbel forstand. Han praktiserte "oppdragervold" og omtalte også Abid som et halvt menneske, et feilprodukt. Han fikk ikke omsorg og støtte hjemme. Moren var analfabet og faren hadde stor mistillit til det norske helsevesenet. Det resulterte i mange års smerte og store utfordringer for Abid gjennom hele oppveksten, helt unødvendig.

Abids tøffe kamp i skolehverdagen og hjemme gjør at han føler en stor urettferdighet og opparbeider et stort sinne. Det er først når han starter på Foss videregående han kjenner seg inkludert, godtatt, sett og hørt. Siste året der kommer han med på Europarådets fredsaksjon, en togreise gjennom flere land, med debatter og rollespill om rasisme og rettferdighet. Dette er starten på hans enorme kampvilje - en frigjøring fra alle forventninger i den muslimske storfamilien og retten til selv å velge kone, kjempe mot urettferdighet, kvinners rett til utdannelse og retten til å kle seg som de vil. Han starter med jusstudier og jobber seg iherdig opp og fram for å få sitt eget liv.

Abid Raja slår tydelig fast at det skal ikke være noen "fødselstakknemlighetsgjeld" - vi skal være frie mennesker, uten frykt, uten skam og uten skyld. Han fikk aldri et nært forhold til sin egen far. 

Denne boka forteller grusomt og hjerterått hvordan kulturforskjeller kjennes på kroppen.

Hard Land av Benedict Wells

 

Bildet er hentet fra www.fpress.no

Sam på snart 16 år syns ikke livet i småbyen i Missouri på 80-tallet har så mye å by på. Bestevennen har flyttet og han har ingen andre venner, moren er syk, storesøsteren er fjern på flere måter og faren forstår han seg ikke på. Men det er tross alt sommerferie, det er jo noe. Eller blir det en lang og kjedelig sommerferie? 

Heldigvis får Sam sommerjobb på den lokale kinoen. Der jobber det tre eldre ungdommer, de er klare for collage, mens Sam er drittungen som skal tilbake på High School etter sommeren. Sam forelsker seg raskt i i jenta i gjengen, det virker helt uunngåelig. Men hun er jo eldre og kulere og får han i det hele tatt innpass i gjengen? Det blir en uforglemmelig sommer, både på grunn av de nye vennene og morens dødsfall. Dette kan jo virke som en spoiler, men det er klart fra første setning av moren hans dør i løpet av sommeren. 

Hard Land er en skikkelig god roman om å bli voksen som er nær, gjenkjennelig, morsom og trist. Du kommer virkelig inn på Sam som det er umulig å ikke bli glad i. Her får du herlig levende personskildringer som gjør boka virkelig lesverdig. 

Benedict Wells er en ung, tysk forfatter som på kort tid har utgitt flere romaner kritikerroste romaner og han er oversatt til mange språk. Jeg har også lest "Sommeren med Beck" som jeg også likte veldig godt og jeg kommer garantert til å lese mer av Wells. 

Shuggie Bain av Douglas Stewart

Bildet er henta fra www.goodreads.com

Det er Glasgow, det er åttitallet, det er stort hår, dramatisk sminke og høy arbeidsledighet. Mange er trygda, få klarer å ta vare på barna sine og mange har et høyt alkoholkonsum. Alt i alt en solid dose sosialrealisme som jeg først tenkte at jeg ikke var helt klar for nå som det kjennes som om verden sakte men sikkert går under. 

Men det tok ikke lang tid før Shuggie hadde sjarmert meg i senk. I starten av boka møter vi 15 år gamle Shuggie (Hugh) Bain som bor alene på et rom i et slitent vertshus. Resten av boka er et tilbakeblikk på familiens liv og en forklaring på hvorfor Shuggie ender opp med å bo alene som 15-åring. 

Shuggie er den yngste av tre søsken. Mora Agnes har barna Leek og Catherine fra et tidligere ekteskap, og nå har hun fått Shuggie sammen med mannen Big Shug, en taxisjåfør blotta for både empati og livsgnist. Mye av Agnes' hverdag er viet til å perfeksjonere utseendet sitt, holde orden på hjemmet og å drikke varmt øl kamuflert i tekopper. I begynnelsen av boka bor familien hjemme hos foreldrene til Agnes, men Big Shug skaffer dem etter hvert en leilighet i et minesamfunn. Når familien er innlosjert i den slitne, mugne leiligheten litt i ingenmannsland, erklærer Big Shug at han har fått nok av Agnes og flytter inn hos sin nye elskerinne. Det er da det for alvor begynner å gå nedover. Catherine kan ikke komme seg unna fort nok og flytter til Sør-Afrika med forloveden, og Leek og Shuggie må ta seg av Agnes og sørge for at hun ikke bruker opp all trygden på alkohol. Midt oppi dette store ansvaret kjenner Shuggie stadig oftere at han er annerledes. Han liker My little pony istedenfor fotball, elsker dansing, har ingen venner og blir mobbet på skolen. Men Shuggie er modigere enn de fleste, og er mest av alt opptatt av at mammaen hans skal bli frisk så de kan leve et fint liv sammen. 

Dette er en hjertevarm, men også brutal fortelling om omsorgssvikt og familiekjærlighet, og et glimrende eksempel på at alt ikke bare er svart/hvitt i vanskelige relasjoner. Shuggies lojalitet til Agnes, selv når hun er på sitt aller verste, gjorde at jeg begynte å grine, og Agnes' omsorg for Shuggie når hun er på sitt beste gjorde også at jeg begynte å grine. Alt i alt en hel del grining. Les denne!