Begynnelser av Carl Frode Tiller

 

Hentet fra www.aschehoug.no/

I Carl Frode Tillers Begynnelser møter vi Terje, som ligger på sykehuset og har prøvd å ta livet av seg. Han er ikke våken, men ser det hele ovenfra som et ut av kroppen opplevelse. Livet til Terje, som er miljøverner rulles opp i omvendt kronologi. Vi følger han fra sykesengen på sykehuset bakover i tid, med store og små hopp frem til fødsel. Hoppene varier i kapitler, men noen dager, uker eller års mellomrom. Det er en uvant struktur på boken, men jeg synes det er morsomt å kunne se tilbake på livet til hovedpersonen istedenfor kronologisk eller at det hopper frem og tilbake i tid. 

Terje ser tilbake på livet sitt med et analyserende blikk. Vi får lese om hvordan han vrengte bilen over i motsatt kjørefelt for å bevist krasje i en motgående bil, hvordan han og kona går fra hverandre, forholdet til datteren... Helt til vi skjønner hvorfor det ble som det ble og at livet kanskje ikke helt ble som Terje tenkte. Jo lenger ut i boka vi kommer kommer v nærmere og nærmere kjernen i historien om hvordan et svik i barndommen forplanter seg til ungdomstiden og former fremtiden til Terje...

Gul bok av Zeshan Shakar

Bildet er hentet fra: www.gyldendal.no

Mani har minoritetsbakgrunn og er nyutdannet økonom fra BI. Han har søkt mange jobber, og etter en del avslag får han seg jobb i Oppvekstdepartementet. Vi møter en ung mann som er i "spagaten", både mellom to kulturer og mennesker som står ham nær. Han slites mellom faren og kjæresten Meena, som til tider blir "too much" for ham. Hun har også minoritetsspråklige foreldre, men er hakket høyere opp på rangstigen - siden de nå har enebolig på Høybråten. Meena er litt for glad i status, og ikke veldig begeistret for at han har endt opp i departementet.  Hun presser ham til å leie en leilighet på Oslos beste Vestkant, som han egentlig ikke har råd til.  

I tillegg får vi stadig tilbakeblikk til Manis ungdomstid , som ligger som en skygge over tilværelsen på godt og vondt. Det er ikke en selvfølge at han er der han er i dag, det vet han så altfor godt. Han var i en litt skakkjørt gjeng i ungdommen, og en av kompisene hans døde av en overdose. Han bor fortsatt sammen med faren sin i en blokkleilighet på Haugenstua i Groruddalen. Han lengter etter å flytte, men har konstant dårlig samvittighet overfor faren, som er enkemann og evig bekymret. Stadig har Mani kontakt med folk fra ungdomstiden, og identifiserer seg fortsatt med dem på mange måter, parallellt med at han prøver å lære seg " kodene" i departementet. 

Mens han klatrer på den sosiale rangstigen, lever han i stadig frykt for at alt skal ødelegges hvis noen på jobben skulle se ham med de gamle kompisene. Han blir satt til å jobbe med Statsbudsjettet - også kalt Gul bok. Det trives han med, men opplever at kollegaene ikke helt skjønner ham. Han føler seg både hjemme og fremmed, der som i privatlivet. For hvor går egentlig forholdet med Meena? Arbeidsplassen hans er regjeringskvartalet- i Y- blokka, og det er 2011. 21. juli kommer, bomben smeller - og setter tilværelsen i perspektiv for Mani, som for de fleste andre berørte. 

Zeshan Shakar har selv vokst opp på Stovner, og ble mot alle odds både byråkrat og forfatter. Han vet hva han snakker om når han formidler lettelsen i minoritetsmiljøet da det viser seg at gjerningsmannen bak bomben er etnisk norsk. Like troverdig er beskrivelsene hans fra Manis strev med å passe inn i det helnorske arbeidsmiljøet i departementet. En sår, varm og småmorsom bok om kulturforskjeller, identitet og om å ta valg og tørre å stå opp for seg selv.