Marina av Gundersen Movlund

  "Til slutt skulle jeg slå av pc-en og gå min vei, men i siste øyeblikk bestemte jeg meg igjen for å lese hva folk skrev om saken min på sosiale medier. Det var kommet rundt femti nye meldinger. Jeg åpnet den første. Den var skrevet av en ukjent person med falsk profil. Meldingen var kort: "Du er nestemann". Jeg sank ned i stolen" (Mövlud, 2021, s. 27)

I denne boken møter vi den unge  journalisten Marina fra det patriarkalske (gammeldags, mannsstyrt) landet X.  Hun opplever at flere av hennes nærmeste koller og venner forfølges av regimet og utsettes for utpressing og offentlig uthengning. De overvåkes,  og sex-videoer eller annet blir publisert for å bringe skam over familien. Dette resulterer i både æresdrap og selvmord og Marina er helt sikker på at det snart er hennes tur. Marina blir paranoid og klarer ikke lenger å skille mellom ekte og innbilte fiender. Hun tør ikke lenger være i leiligheten sin og flytter inn til sin gamle bestemor for å unngå å være alene. Men hjelper det når det er fiender overalt? Denne boken illustrerer godt hvor ødeleggende det er å bo i et land hvor ytringsfrihet og mulighet for å si hva man mener er borte. Det skildrer godt det  presset som følger med det å forsøke å stå opp i mot systemet.

Romanen er oversatt fra et russisk original manus og handlingen foregår i den kaukasiske regionen (mer om det hos SNL.) Boken passer fint for deg som vil lese om ytringsfrihet og overvåkning i land som ikke er like trygge som vårt eget. 

Forlaget skriver følgende om forfatteren: Gunel Movlud (f. 1981) er en aserbajdsjansk journalist og forfatter. Hun kom til Norge som fribyforfatter (en som er truet i sitt eget land) i Levanger i perioden 2016– 2018, og bor fortsatt der med sin familie (Nyrønning, 2021).

Mövlud, G. (2021). Marina: Roman. Communicatio forlag.

Nyrønning, S. M. (2021, januar 2). Marina. Roman. Communicatio Forlag. http://communicatio.no/marina/

-Anne Brit- 

Jegere og sankere av Per Schreiner

  

"Han innredet et sikkert rom i kjelleren. Først bare en kraftig dør inn til et rom med hyller. Han følte ikke behov for flere våpen, det var nok med riflen og pistolen, men han sørget for å ha rikelig med ammunisjon . Han begynte å bygge opp et lager, og etter noen måneder hadde han samlet mat til tre måneder, såkorn, førti førstehjelpspakker og antibiotika som kunne holde i mange år" (Schreiner, 2020, s. 141).

Bildet er hentet fra bookbites

I denne romanen følger vi en rekke mennesker som må klare seg uten faste rammer når samfunnet bryter sammen. En av de vi møter er Viktor som ikke har mestret livet særlig godt. Han lever ensom i en leilighet i Oslo og møter stort sett bare moren som stikker innom med dagligvarer. En dag forsvinner både moren og alle andre i byen. Vi vet ikke hva som har skjedd, men det er heller ikke så viktig. Det viktige er overlevelse, roller og strukturer som oppstår når  en liten gruppe mennesker skal bygge et lite samfunn på nytt. 

Viktor møter en mor og datter på sin ensomme ferd ut i byen og plutselig er han en ressurs for noen. Jon er en annen hovedperson og han har ventet hele livet på å kunne bruke sin bunkers i kjelleren hvor han  har samlet mat og medisiner for nettopp en slik krise. Er han den machomannen han tror når evnene plutselig skal brukes? 

Dette er ikke en voldsom og dramatisk historie, men en mer realistisk fortelling om menneskets evne til å klare seg på tross av store endringer. Vi følger den lille flokken som klarer seg ganske bra, men hva skjer når det dukker opp flere mennesker som skal livnære seg av de samme ressursene? Hvis du tåler en dose deprimerende fremtid er dette boken for deg. 

Jeg tenker at denne fint kan brukes til fordypningsemnet i i norsk og kombineres med flere andre titler som bygger på samme type historie og som vi har blogget om tidligere: I morgen er alt mørkt av Sigbjørn Mostue, Et uoverskuelig mørke av Håvard Syvertsen, Ingenting av Janne Teller  og De opplyste av Øystein Stene. 

Du kan låne boken av oss eller lese den i appen bookbites hvor du logger på med Feide

Schreiner, P. (2020). Jegere og sankere: Roman. Tiden norsk forlag.

-Anne Brit-

Pustens lov av Øystein Stene

 "Hun forteller at ingen kjente mora mi, ingen rakk å bli kjent med henne. Hun var her bare noen dager, til hun hadde født. Hun måtte igjennom karantene og sånt for å komme inn, holde seg til alle reglene. Det var ikke lett, tydeligvis hadde hun levd alene i skogen i mange år, og hvem blir ikke skrullete av å se folk rundt seg bli til maper" (Stene, 2020, s. 288).

Alm bor i Fjordbyen hvor alle lever bak sperrer for å ikke få i seg det farlige viruset som er i luften. Hun jobber i uteavdelingen som har ansvar for å sjekke luftkvalitet og ha kontakt med tilsvarende bebyggelser i resten av verden. I Fjordbyen lever det også Maper og dette er de menneskene som har blitt eksponert for det skadelige viruset.   En del av barna i Fjordbyen er mapebarn som har blitt operert ut av bortførte gravide mapemødre, for barna blir som vanlige menneskebarn når de ikke utsettes for det skadelige viruset. Det er uansett ingen klasseskiller i Fjordbyen, for ideen om familie er oppløst og alle barna vokser opp på instiutisjoner hvor det er voksne som er ansatt for å passe på de. 

Alm oppdager etterhvert at ting tyder på at hennes mor var en som var immun mot viruset, så hvor er moren? Lever hun enda og i så fall hvor?  Hun bryter seg inn i både fødselsarkivene og gamle og forlatte leiligheter i byen for å forsøke å finne sannheten om seg selv. Så må Alm velge om hun skal slå seg til ro med en lovende fremtid innen systemet i Fjordbyen eller om hun skal stikke av for å finne ut av  sin egen bakgrunn. Jeg røper vel ikke for mye om jeg avslører at Alm begir seg utenfor Fjordbyens grenser.

Hva som skjer videre må du lese selv, men dette er første bok i en serie og jeg tror at vi her kommer til å møte både skurker, helter og en god dose politikk og moral. Jeg gleder meg til å lese fortsettelsen!

Boken kan du også finne i appen Bookbites. Du logger på med Feide 

Stene, Ø. (2020). Pustens lov. Gyldendal.

- Anne Brit-

Død og oppstandelse av Bjørn Vatne

  "Hva med muligheten til å overføre dataene til en ny hjerne, ville ikke det løse problemene" , sa Oda

[...] "Det er lenge til teknologien kommer dit. For å kunne gjøre det, måtte vi vite nøyaktig hva bevisstheten består av, og ha et helt presist kart over den. Å hente den ut og dissekrere dataene er det første lange steget mot målet"  (Vatne, 2020, s. 24)

Bildet henter her

Oda og Remi er et ungt og forelsket par som plutselig får vite at Oda kommer til å dø. Oda  vil ikke forsvinne ut i glemselen og bestemmer seg for å donere hjernen til forskning. Det jobbes med å forsøke å overføre menneskers tanker, følelser, sjel til en kunstig intetelligens. Remi ser i dette et håp om å kunne beholde Oda for alltid. Kanskje kan til og med Odas sjel/hjerne overføres til en donorkropp?

Vi følger Remi i tiden etter Odas død og hans leten etter tegn på at hun er der ute et sted. Det begynner å dukke opp små tegn fra Oda på ulike digitale devicer han omgir seg med, men det virker slett ikke som om Oda har det bra. Remis liv dreier seg snart kun om Odas skjebne. 

Jeg syns boken var spennende, men også ekkel, for en slik fremtid vil vi vel ikke ha? Jeg tror boken kan passe fint til elever som er interessert i teknologi og kunstig intelligens og kanskje midt i blinken for elever som tar faget teknologi og forskningslære. Snart skal vi i gang med fordypningsemnet her på Mailand og jeg håper noen vil skrive om denne.

Bjørn Vatne har tidligere skrevet en dystopi om overvåkningssamfunnet som jeg har blogget om her.

-Anne Brit-

Vatne, B. (2020). Død og oppstandelse: Roman. Gyldendal.

Jerv av Ida Fjeldbraaten

 "Det er ingen her. Jeg får bare begynne på egen hånd" (Fjeldbraaten, 2020, s. 6)

Vi er en gang i nær fremtid og bokens ene hovedperson våkner opp alene. Alle andre er borte og vi vet ikke hva som har skjedd. Hun går til jobben i dyreparken og gjør sine vanlige plikter, men leseren forstår ganske snart at hun  trolig tilhører en institusjon, noe som gjør at hun er enda mer avhengig av samfunnets rammer enn vanlig: "Før jeg går hjemmefra spiser jeg alltid frokost med Berit. Hun sier at jeg er flink, at jeg klarer så mange ting" (Fjeldbraaten, 2020, s. 7). Etter hvert som fortellingen skrider frem får vi innblikk i en barndom som er preget av utagerende oppførsel, tendens til vold  og mange skuffelser.

Bokens andre hovedperson er en jerv. En småskadet jerv som i dyreparken sliter med å få tilgang til mat: "De største i flokken har sikret seg det meste av maten, men grynter og er fortsatt sultne. De knurrer mot meg, jeg legger meg lavt, holder meg mot bakken mens jeg labber sakte tilbake til dumpen, snuser ut i været for å snappe opp om noen har mistet noe eller gjemmer noe unna" (Fjeldbraaten, 2020, s. 40).

De andre dyrene i flokken forstå at han er skadet og holder han med vilje borte fra matfatet. Begge våre hovedpersoner er altså avhengig av hjelp fra flokken og  at noen legger til rette for at det skal gå dem vel.

Det foregår noe utenfor dyreparken, kanskje er det krig eller kupp, ikke vet jeg, men det er tydelig at samfunnet ikke fungerer som normalt og etter hvert kommer det bevæpnede mennesker inn i dyreparken. Jenta bestemmer seg for å forsøke å redde jerven og har en ide om at de to skal bli venner: "Jeg åpner en kartong til som han drikker opp. Det føles bra. Det er på grunn av meg (...) Sånn ja, sier jeg som om jeg snakker til et barn, til en som er mindre enn meg selv. Nå blir du sterk igjen. Vi klarer oss vi, sier jeg" (Fjeldbraaten, 2020, s. 119). 

Så kunne det jo kanskje være en solskinnsslutt og evig vennskap om ikke rovdyrets natur og instinkter var så sterke "Mennesket er fullt av kjøtt og fett og lukta av salt og søtt kjøtt ligger rundt henne, i håret hennes og i klærne" (Fjeldbraaten, 2020, s. 122). 

Hvordan dette går får du finne ut selv, så løp og lån!

Fjeldbraaten, I. (2020). Jerv (1. utgave.). Cappelen Damm.

Den avstengte øya av Sigridur Hagalin Bjørnsdottir

 

Hentet fra www.cappelendamm.no

En dag våkner alle på Island opp uten forbindelse til resten av omverdenen. Alle forbindelser de har til omverdenen er brått kuttet av. Ingen har noen forklaring, ingen får tak i noen utenfor øya, ingen skip kommer til øya og de som drar kommer ikke tilbake. Statsministeren og presidenten er utenlands når det skjer. 

Vi følger journalisten Hjalti og hans samboer Maria som har utviklet en "smak for håpløse menn". Altså Hjalti. Hjalti er på ingen måte en slem mann, men kanskje litt enkel og glemmer litt bort at Maria har to barn med på lasset, Margret og Elias. Det blir derfor slutt rett før katastrofen inntreffer. Hjalti prøver stadig vekk å få Maria tilbake og innser da hvor mye han savner henne og barna. Venninnen hans Elin, prøver tilsynelatende å trøste og hjelpe.

 Ingen skjønner noe når det ikke er mulig å kontakte omverdenen. Det er heller ikke mulig å finne ut av hva som har skjedd, siden ingen som reiser fra øya vender tilbake. Til å begynne med går det greit, men ettersom forsyninger som medisin, mat og drivstoff blir brukt opp øker spenningen på øya. Elin blir landets nye statsminister og begynner å segregere ut folk hun ikke vil ha der og oppretter nye ordensvakter for å holde fred. Hun vil finne en løsning siden det er mat til omtrent halvparten av befolkningen og man får snart ikke fiket leger heller siden drivstoffet snart er tomt.

Hun hyrer Hjalti til å pumpe ut regjeringens propaganda i avisene når ressursene forsvinner, alt forandrer seg. Praktisk og emosjonelt og en kamp for å overleve er i gang. Menneskelige relasjoner ødelegges og samfunnet går i oppløsning. Voldtekter og vold blir en del av hverdagen og hver enkelt tenker kun på seg selv, mat og sin egen overlevelse. Vi får se hvor skjørt demokratiet er og hvor kort tid det tar før samfunnet går helt i oppløsning.

The Rule of One (engelsk) av Ashley og Leslie Saunders

På grunn av ekstreme endringer i klimaet har livsgrunnlaget i USA blitt dramatisk endret og ressursmangelen er stor. Det er derfor bare lov å ha ett barn. Guvernør Roth styrer Texas med jernhard hånd under mottoet One Child - One Nation. Overvåkingen er total. Problemet er bare at han som er satt til å håndtere familiepolitikken - lederen for Texas Family Planning Division - også er far til tvillinger på 18 år. Ava og Mira bytter på å gå på skolen og å holde seg skjult i et eget kjellerrom som er spesialinnredet for å unngå at de blir oppdaget. 

Boka er bygget opp ved at jentene forteller i annethvert kapittel. Selv om de er like av utseende, er de veldig forskjellige som personer, noe som etterhvert bidrar til en  egen dynamikk. For hva skjer når guvernørens barnebarn, Halton, begynner å vise interesse for dem? 

The Rule of One er en nervepirrende og intens fortelling. Walt Whitmans diktstrofe "Resist much, obey little" spiller en avgjørende rolle for handlingen og gir en egen klangbunn til boka som minner oss om hvordan frihet aldri kan tas for gitt. 

The Rule of One ble utgitt i 2018 og er den første i en trilogi. The Rule of Many kom i 2019 og i 2020 kom The Rule of All.

Enkebyen av Thomas Enger

 

Bildet er hentet fra: www.haugenbok.no

I enkebyen møter vi Stella som må flykte fra hjemmet sitt på grunn av en oversvømmelse. Hun prøver å redde bestemoren sin som er gammel, syk og sitter i rullestol men klarer det ikke. Faren kommer bort fra henne, men de finner hverandre igjen når de skal prøve å dra til en enkebyen hvor moren jobber på et sykehus. Verden er preget av overbefolkning og naturkatastrofer og mange er fattige, flykninger eller kriminelle. Derfor er reisen til Enkebyen farlig og ingen steder er trygge. 

Ved Enkebyen er det et flykningsmottak alle må innlosjeres i. Ingen vet om de får lov til å flytte in i byen. For å få det, må man få seg en jobb og det er lettere sagt enn gjort med så mange som kjemper for de få jobbene som er. Stella og faren hennes har riktignok en fordel, siden moren hennes allerede jobber i byen. I enkebyen overholder lover og regler strengt, men militære som patruljerer og passer på innbyggerne. Mange er korrupte. Unge jenter forsvinner også sporløst og ingen ser ut til å bry seg. Mange er bare glad for å bli kvitt folk, med tanke på overbefolkningen. Hvor blir det av jentene? 

Settingen i Enkebyen er en utrygg fremtid med en stor krig om naturressurser som følge av mange klimakatastrofer. Været er uforutsigbart, perioder med hetebølger og tørke avløses av kraftige regnskyll og flommer, og jorda er overbefolket. Et menneskeliv er lite verdt. Så lite at man helst ser at man ofrer livet sitt til felleskapets beste, som er å få ned folketallet. 

Enkebyen er et maskineri i dette folketallsprogrammet. På toppmoderne, assisterte selvmordsfabrikker kan man ofre seg selv. Som belønning får familien en tryggere fremtid i byen og får flere ressurser. Boken er en dystopi, den er spennende og godt skrevet samtidig som den er lettlest og man får lyst til å lese videre om Stella og finne ut hvordan det går til slutt.