Iranian love stories av Jane Deuxard (Pseudonym)

  

Denne tegneserien (grafiske romanen) fanget min interesse. Kjærlighet er et tema jeg aldri blir ferdig med å lese om, og kontrastene til Irans regime styrt av religiøse mullaher trigget enda mer. 

Tekstene er skrevet av et ungt kjærestepar som har reist rundt i Iran, møtt iranske ungdommer og unge voksne og fått dem til å fortelle om sitt liv og sine opplevelser. Dette er skrevet ned og nydelig illustrert av dette paret som jobber under pseudonymet Jane Deuxard. De må jobbe under skjult identitet fordi vestlige journalister ikke er velkommen i dagens Iran.

Vi møter både unge kvinner og menn, og felles for dem er viljen til å fortelle om sin hverdag som ung i dagens Iran. Historiene er sterke og står i kontrast til det livet og den friheten som norske unge lever i. Her er alt styrt, og både kvinnene og mennene føler at de ikke har reell innflytelse på sine egne valg og sitt eget liv. 

Og hvilke kår har kjærligheten og det viktige valget å finne seg en livspartner i dagens Iran? Hva med sex, som i forskningen faktisk er definert som et grunnleggende behov hos mennesket? Og hva med politisk oppvåkning og bevissthet? Det kommer tydelig frem gjennom illustrasjonene og teksten at disse ungdommene er frustrert og at de totalt mangler aksept for at de trenger egne erfaringer for å utvikle sin identitet som voksenpersoner i dagens Iran. 

Jeg anbefaler denne prisbelønte grafiske romanen til alle som vil ha et sjeldent blikk inn i et lukket totalitært styrt land, som har trua på kjærligheten som en universell kraft og kanskje deg som trenger å bli minnet på at det i 2022 vokser opp unge som lever under helt andre lover og regler enn du selv gjør!

Les og bli litt klokere:-)

-Kristin-

Hong,T.(2022). Iranian love stories. Booklist, 118

Min skyld av Abid Raja

Boka som burde leses av så mange som mulig. Abid Raja forteller her helt åpenhjertig om sitt liv og sin oppvekst med innvandrerbakgrunn, om utenforskap, barnevern og årelang kamp for kjærligheten.

"Jenter og gutter i innvandrermiljøer og minoritetsgrupper i Norge er blitt og blir fortsatt holdt unna kjærligheten og mulighetene til å ta egne, selvstendige valg. Små barn blir fortsatt slått og kuet - og noen kaller det oppdragelse."

Selv ble han født med et fysisk handikap, analatresi - misdannelse i endetarmen og ble operert 13 ganger før han var 3 år. Men han fikk egentlig ikke den hjelpen og omsorgen et barn burde hatt. I hjemmet var det faren som styrte familien med hard hånd i dobbel forstand. Han praktiserte "oppdragervold" og omtalte også Abid som et halvt menneske, et feilprodukt. Han fikk ikke omsorg og støtte hjemme. Moren var analfabet og faren hadde stor mistillit til det norske helsevesenet. Det resulterte i mange års smerte og store utfordringer for Abid gjennom hele oppveksten, helt unødvendig.

Abids tøffe kamp i skolehverdagen og hjemme gjør at han føler en stor urettferdighet og opparbeider et stort sinne. Det er først når han starter på Foss videregående han kjenner seg inkludert, godtatt, sett og hørt. Siste året der kommer han med på Europarådets fredsaksjon, en togreise gjennom flere land, med debatter og rollespill om rasisme og rettferdighet. Dette er starten på hans enorme kampvilje - en frigjøring fra alle forventninger i den muslimske storfamilien og retten til selv å velge kone, kjempe mot urettferdighet, kvinners rett til utdannelse og retten til å kle seg som de vil. Han starter med jusstudier og jobber seg iherdig opp og fram for å få sitt eget liv.

Abid Raja slår tydelig fast at det skal ikke være noen "fødselstakknemlighetsgjeld" - vi skal være frie mennesker, uten frykt, uten skam og uten skyld. Han fikk aldri et nært forhold til sin egen far. 

Denne boka forteller grusomt og hjerterått hvordan kulturforskjeller kjennes på kroppen.