Hentet fra www.cappelendamm.no
En dag våkner alle på Island opp uten forbindelse til resten av omverdenen. Alle forbindelser de har til omverdenen er brått kuttet av. Ingen har noen forklaring, ingen får tak i noen utenfor øya, ingen skip kommer til øya og de som drar kommer ikke tilbake. Statsministeren og presidenten er utenlands når det skjer.
Vi følger journalisten Hjalti og hans samboer Maria som har utviklet en "smak for håpløse menn". Altså Hjalti. Hjalti er på ingen måte en slem mann, men kanskje litt enkel og glemmer litt bort at Maria har to barn med på lasset, Margret og Elias. Det blir derfor slutt rett før katastrofen inntreffer. Hjalti prøver stadig vekk å få Maria tilbake og innser da hvor mye han savner henne og barna. Venninnen hans Elin, prøver tilsynelatende å trøste og hjelpe.
Ingen skjønner noe når det ikke er mulig å kontakte omverdenen. Det er heller ikke mulig å finne ut av hva som har skjedd, siden ingen som reiser fra øya vender tilbake. Til å begynne med går det greit, men ettersom forsyninger som medisin, mat og drivstoff blir brukt opp øker spenningen på øya. Elin blir landets nye statsminister og begynner å segregere ut folk hun ikke vil ha der og oppretter nye ordensvakter for å holde fred. Hun vil finne en løsning siden det er mat til omtrent halvparten av befolkningen og man får snart ikke fiket leger heller siden drivstoffet snart er tomt.
Hun hyrer Hjalti til å pumpe ut regjeringens propaganda i avisene når ressursene forsvinner, alt forandrer seg. Praktisk og emosjonelt og en kamp for å overleve er i gang. Menneskelige relasjoner ødelegges og samfunnet går i oppløsning. Voldtekter og vold blir en del av hverdagen og hver enkelt tenker kun på seg selv, mat og sin egen overlevelse. Vi får se hvor skjørt demokratiet er og hvor kort tid det tar før samfunnet går helt i oppløsning.
