Kampfikseren av Michael Stilson

Siste boka i trilogien om Fredrik Markussen har tittel "Kampfikseren". Mye har skjedd siden han i første boka som 16-åring spilte NM-finale for Rosenborg med proffdrømmer og store forhåpninger (Bare spille ball). I den andre boka (Alene gjennom) er han blitt 17 år og er toppspiller i Mjøndalen, men ønsker seg tilbake til Trondheim, til kjæresten Line og til Rosenborg. Fredrik har en legendarisk høyrefot og hans fraværende far dukker plutselig opp med helt andre planer for ham. Forhandlinger og økonomi styrer det meste, og faren fikser det slik at sønnen havner i Berlin med proffkontrakt. Det blir store forandringer og utfordrende, i tillegg tar kong alkohol igjen makten over faren, mens agenten Marko råder over Fredrik, en vanskelig situasjon.

"Kampfikseren" åpner med 18-årsdagen til Fredrik, hvor Marko gir ham et fett armbåndsur, samme som David Beckham har. Det gjenstår to kamper for Hertha Berlin og Fredrik er klar for nye klubber. Minuset er bare disse små oppdragene Marko gir ham, som å "gi bort" innkast og cornere. Nå må han plutselig "få" gult kort før det har gått 5 min. i neste kamp - en stor sjanse å ta! Situasjonen er ubekvem og så dukker plutselig faren opp igjen.... Fredrik er stresset og avviser ham ganske kjølig, noe han siden angrer på. I tillegg er det tungt å juge til medspillere og late som alt er greit. Han føler seg presset og mye står på spill igjen. De må slå Borussia Dortmund for å berge plassen i Bundesliga. Marko gir ham et knusende oppdrag for denne kampen, som Fredrik må takle på toppen av en trist beskjed. Det trøster litt at han treffer igjen Line, - men hvem kan han egentlig stole på nå? Spenningen bygger seg opp og som kampfikser i kloa på Marko og hans trusler, ser det ikke særlig lyst ut...... 

Hør her`a av Gulraiz Sharif

  "Jeg viser onkel et bilde av Siv Jensen. - Hun der er egentlig mora til Norge, hvis hun finner ut at du er her lenger enn du har lov til, hun kommer til å sende politimenn på deg, de kommer til å sparke deg i rompa og kaste deg på første fly til Islamabad (Sharif, 2020, s. 107).

Mahmoud og familien får besøke av onkelen fra Pakistan. Mahmoud får ansvaret for å vise frem hva Oslo har å by på. Vi følger han gjennom dagene i sommerferien hvor han skravler og småkjefter i øst og vest. Her er det ingen som slipper unna😊

"En gang pappa lapsa meg hardt i bakhodet etter en tur rundt Grorudvannet, også spurte han: "Oie, Mahmoud, fant du deg sjæl?" Jeg sa nei, as, ved en feiltagelse, fordi jeg hørte ikke ordentlig etter. Jeg lover deg, brur, han ba mora mi hente feiekost, også han sa: "Jeg kom ikke til Norge for at du skal gå rundt skogen og lete etter deg sjæl hele tida" (Sharif, 2020, s. 8)

 I  starten syns jeg det var litt mye promp og bæsj humor, men det blir man fort vant til og snart er du blitt skikkelig glad i Mahmoud.  Midt i alt tullet og humoren er det også viktige teamer som tas opp. Alle vet alt om alle, sladra går og det er viktig å holde seg innafor reglene for god oppførsel. Da blir det problemer når lillebror ikke passer helt inn. Jeg skal ikke røpe hva som skjer, det bør du lese selv.

En morsom bok om viktige saker  

Og til slutt må jeg si at jeg blir litt flau når han snakker om nordmenn som synes det er voldsomt stas at innvandrere skriver bøker, for her kunne han likegodt ha snakket om meg:
"Hør her`a! Grunnen til at jeg skriver denne boken er fordi norske nordmenn digger sånt. De elsker at en utlending, muligens litt undertrykket og uslepen diamant, sitter og skriver en bok eller to" (Sharif, 2020, s. 30). 

Sharif, G. (2020). Hør her’a! Cappelen Damm.

Rottekongen av Pascal Engman

 

Bildet er hentet fra www.gyldendal.no

Bakteppet for denne krimboken er Incels. Dette er oftest menn som er ufrivillig seksuelt avholdende. Dette har skapt et større subkultur på internett over hele verden som inneholder mye kvinnehat, nedverdigende prat om kvinner og seg selv. Kjennetegn er uttrykt intenst kvinnehat, hat mot såkalte «alfa-menn», voldsforherligelse av kvinner, samt omfattende konspirasjonsteorier grunnet i at biologisk attraktivitet bestemmer et menneskes samfunnsposisjon og om du vil få sex eller ikke. Engman har gjort grundig research av emnet så mye av det han skriver stemmer og virker troverdig.

Ellers er dette en ganske ordiner krimbok med rammene en krim vanligvis har. Vanessa Frank er en utradisjonell, singel politikvinne som drikker litt for mye og ikke klarer å gi helt slipp på eksen som ikke behandlet henne så bra. Det starter med at en kvinne, Emilie blir drept. Hun er samboer med en som har slått henne og sitter i fengsel. Han blir dermed automatisk mistenkt når hun finnes drept rett etter han har vært på perm fra fengselet. Litt senere finner de en ny kvinne som er drept i huset til en medieprofil og har vært hans elskerinne. Alle vet hvem han er og han har en fortid med trakassering og mishandling av sin kone og er en dårlig kjenning i #MeeToo bevegelsen. Vi blir også kjent med Tom som er en ensom, utilfreds mann som stadig  mislykkes når det gjelder finne damer. Han er en stakkarslig sjel, som spionerer og følger med på kvinner og fotograferer dem i skjul, siden han ikke klarer å date dem på vanlig måte.

Boken er spennende og med godt driv. Det er lettlest og man vil gjerne vite hva som skjer videre. Det er spennende at forfatteren har med virkelige sitater fra Incels-forum på nettet, noe som gjør at boken skiller seg litt ut. 

Jerv av Ida Fjeldbraaten

 "Det er ingen her. Jeg får bare begynne på egen hånd" (Fjeldbraaten, 2020, s. 6)

Vi er en gang i nær fremtid og bokens ene hovedperson våkner opp alene. Alle andre er borte og vi vet ikke hva som har skjedd. Hun går til jobben i dyreparken og gjør sine vanlige plikter, men leseren forstår ganske snart at hun  trolig tilhører en institusjon, noe som gjør at hun er enda mer avhengig av samfunnets rammer enn vanlig: "Før jeg går hjemmefra spiser jeg alltid frokost med Berit. Hun sier at jeg er flink, at jeg klarer så mange ting" (Fjeldbraaten, 2020, s. 7). Etter hvert som fortellingen skrider frem får vi innblikk i en barndom som er preget av utagerende oppførsel, tendens til vold  og mange skuffelser.

Bokens andre hovedperson er en jerv. En småskadet jerv som i dyreparken sliter med å få tilgang til mat: "De største i flokken har sikret seg det meste av maten, men grynter og er fortsatt sultne. De knurrer mot meg, jeg legger meg lavt, holder meg mot bakken mens jeg labber sakte tilbake til dumpen, snuser ut i været for å snappe opp om noen har mistet noe eller gjemmer noe unna" (Fjeldbraaten, 2020, s. 40).

De andre dyrene i flokken forstå at han er skadet og holder han med vilje borte fra matfatet. Begge våre hovedpersoner er altså avhengig av hjelp fra flokken og  at noen legger til rette for at det skal gå dem vel.

Det foregår noe utenfor dyreparken, kanskje er det krig eller kupp, ikke vet jeg, men det er tydelig at samfunnet ikke fungerer som normalt og etter hvert kommer det bevæpnede mennesker inn i dyreparken. Jenta bestemmer seg for å forsøke å redde jerven og har en ide om at de to skal bli venner: "Jeg åpner en kartong til som han drikker opp. Det føles bra. Det er på grunn av meg (...) Sånn ja, sier jeg som om jeg snakker til et barn, til en som er mindre enn meg selv. Nå blir du sterk igjen. Vi klarer oss vi, sier jeg" (Fjeldbraaten, 2020, s. 119). 

Så kunne det jo kanskje være en solskinnsslutt og evig vennskap om ikke rovdyrets natur og instinkter var så sterke "Mennesket er fullt av kjøtt og fett og lukta av salt og søtt kjøtt ligger rundt henne, i håret hennes og i klærne" (Fjeldbraaten, 2020, s. 122). 

Hvordan dette går får du finne ut selv, så løp og lån!

Fjeldbraaten, I. (2020). Jerv (1. utgave.). Cappelen Damm.

Antifeministen av Rune Salvesen

 "Tolv år gammel fantaserte jeg om å drepe moren min. Jeg skulle dytte henne ned på skinnene i det toget kom inn på stasjonen i Stavanger. Bare en liten dytt. Hun skulle falle ned der, havne under hjulene, og så ville jeg endelig slippe unna"( Salvesen, 2020, s. 4)

Bildet er hentet hos bokelskere.no

Vi møter familiefaren som bor sammen med kone og døtre og som samtidig med å være en god far har et indre sinne rettet mot kvinner.  Det familien ikke vet er at han ble misbrukt av moren som barn. Han har aldri konfrontert moren om det som skjedde i oppveksten og de to har et tilsynelatende greit forhold. Nå som moren er død og han skal rydde ut av huset hennes kommer alle de vonde minnene til overflaten og han fylles av et voksende sinne. Han er en mann oppdratt i en kvinnes verdensbilde, han er mann som alltid har måtte sette kvinnens behov foran sine egne, han er en mann som er på vei til å bli veldig sint. 

"Faen ta henne , tenke jeg, faen ta kvinnfolk og feminisme. Feminister tror at menn er fienden, bare fordi vi gjør ting slik naturen vil" ( Salvesen, 2020, s. 56).

Jeg tenker at denne boken kan egne seg fint til fordypningsemnet i norsk og temaet mannsrolle.

Salvesen, R. (2020). Antifeministen. Cappelen Damm.

Et hundeliv av Arne Svingen

Bildet er hentet fra: www.gyldendal.no

Denne boken har et litt unaturlig vinkling. Vi ser alle situasjoner fra hunden Basse sitt synspunkt, dette er gjort på en morsom måte og jeg innbiller meg at hvis en hund kunne formulert ors, er det omtrent sånn den ville tenkt. Dette er historien om vennskapet mellom Basse og Narko-Kjell. Narko-Kjell er en sliten fyr som lever i en sliten leilighet sammen med hunden Basse. Basse synes livet er greit, men vet aldri når neste tur eller neste måltid kommer. Han trøster seg med at dette gir litt spenning i hverdagen. Alikevel er han trofast mot sin venn Narko-Kjell og hjelper han med hva enn det skulle være. En dag banker det på døra og der står Gusto – en gutt som har noe veldig viktig å spørre om. Et spørsmål som kan forandre alt og Basse gjør det han kan for at dette skal gå riktig vei.

Boken handler om vennskal og familiebånd, brødre og en syk mor. Boken er både sår og morsom og måten formuleringene til Basse er skrevet på, gir den uvanlig og morsom synsvinkel. Den er veldig enkelt skrevet og rett fram og jeg tenker den passer best for de som trenger en enkel og lettlest bok.

Shuggie Bain av Douglas Stewart

Bildet er henta fra www.goodreads.com

Det er Glasgow, det er åttitallet, det er stort hår, dramatisk sminke og høy arbeidsledighet. Mange er trygda, få klarer å ta vare på barna sine og mange har et høyt alkoholkonsum. Alt i alt en solid dose sosialrealisme som jeg først tenkte at jeg ikke var helt klar for nå som det kjennes som om verden sakte men sikkert går under. 

Men det tok ikke lang tid før Shuggie hadde sjarmert meg i senk. I starten av boka møter vi 15 år gamle Shuggie (Hugh) Bain som bor alene på et rom i et slitent vertshus. Resten av boka er et tilbakeblikk på familiens liv og en forklaring på hvorfor Shuggie ender opp med å bo alene som 15-åring. 

Shuggie er den yngste av tre søsken. Mora Agnes har barna Leek og Catherine fra et tidligere ekteskap, og nå har hun fått Shuggie sammen med mannen Big Shug, en taxisjåfør blotta for både empati og livsgnist. Mye av Agnes' hverdag er viet til å perfeksjonere utseendet sitt, holde orden på hjemmet og å drikke varmt øl kamuflert i tekopper. I begynnelsen av boka bor familien hjemme hos foreldrene til Agnes, men Big Shug skaffer dem etter hvert en leilighet i et minesamfunn. Når familien er innlosjert i den slitne, mugne leiligheten litt i ingenmannsland, erklærer Big Shug at han har fått nok av Agnes og flytter inn hos sin nye elskerinne. Det er da det for alvor begynner å gå nedover. Catherine kan ikke komme seg unna fort nok og flytter til Sør-Afrika med forloveden, og Leek og Shuggie må ta seg av Agnes og sørge for at hun ikke bruker opp all trygden på alkohol. Midt oppi dette store ansvaret kjenner Shuggie stadig oftere at han er annerledes. Han liker My little pony istedenfor fotball, elsker dansing, har ingen venner og blir mobbet på skolen. Men Shuggie er modigere enn de fleste, og er mest av alt opptatt av at mammaen hans skal bli frisk så de kan leve et fint liv sammen. 

Dette er en hjertevarm, men også brutal fortelling om omsorgssvikt og familiekjærlighet, og et glimrende eksempel på at alt ikke bare er svart/hvitt i vanskelige relasjoner. Shuggies lojalitet til Agnes, selv når hun er på sitt aller verste, gjorde at jeg begynte å grine, og Agnes' omsorg for Shuggie når hun er på sitt beste gjorde også at jeg begynte å grine. Alt i alt en hel del grining. Les denne!