I enkebyen møter vi Stella som må flykte fra hjemmet sitt på grunn av en oversvømmelse. Hun prøver å redde bestemoren sin som er gammel, syk og sitter i rullestol men klarer det ikke. Faren kommer bort fra henne, men de finner hverandre igjen når de skal prøve å dra til en enkebyen hvor moren jobber på et sykehus. Verden er preget av overbefolkning og naturkatastrofer og mange er fattige, flykninger eller kriminelle. Derfor er reisen til Enkebyen farlig og ingen steder er trygge.
Ved Enkebyen er det et flykningsmottak alle må innlosjeres i. Ingen vet om de får lov til å flytte in i byen. For å få det, må man få seg en jobb og det er lettere sagt enn gjort med så mange som kjemper for de få jobbene som er. Stella og faren hennes har riktignok en fordel, siden moren hennes allerede jobber i byen. I enkebyen overholder lover og regler strengt, men militære som patruljerer og passer på innbyggerne. Mange er korrupte. Unge jenter forsvinner også sporløst og ingen ser ut til å bry seg. Mange er bare glad for å bli kvitt folk, med tanke på overbefolkningen. Hvor blir det av jentene?
Settingen i Enkebyen er en utrygg fremtid med en stor krig om naturressurser som følge av mange klimakatastrofer. Været er uforutsigbart, perioder med hetebølger og tørke avløses av kraftige regnskyll og flommer, og jorda er overbefolket. Et menneskeliv er lite verdt. Så lite at man helst ser at man ofrer livet sitt til felleskapets beste, som er å få ned folketallet.
Enkebyen er et maskineri i dette folketallsprogrammet. På toppmoderne, assisterte selvmordsfabrikker kan man ofre seg selv. Som belønning får familien en tryggere fremtid i byen og får flere ressurser. Boken er en dystopi, den er spennende og godt skrevet samtidig som den er lettlest og man får lyst til å lese videre om Stella og finne ut hvordan det går til slutt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar