"Når du er frisk er det ingen som passer på deg; det forventes at du skal passe på deg selv. Du skal prestere og være morsom og sosial. Du skal tjene penger og ta eksamener og forelske deg i den rette og låne penger mens renten er lav og spise riktig, men ikke for mye, trene riktig, men ikke for mye. Du skal feste og aldri gå glipp av noe å drikke, men ikke for mye. Ingen veier deg og sjekker blodverdiene dine og spør om du er trøtt eller uthvilt eller redd eller likegyldig. Når du er frisk er det ingen som spør deg om noe som helst. Du er ikke i trygge hender. Du kunne like gjerne ikke eksistert" (Wexelsen, 2019, s. 120).
Nina er ung student med et litt anstrengt forhold til familien. Da hun får beskjed om at hun har kreft sier hun ikke i fra til familien: "Jeg lurer på om jeg burde ringe mamma. Det er ganske lenge siden jeg har snakket med henne, men jeg orker egentlig ikke tanken på at hun skal komme hit, brette seg ut på rommet mitt, kanskje bli i flere dager og prate og prate" (Wexelsen, 2019, s. 20)
For å slippe å bo alene, eller hos mor, flytter hun inn på pasienthotellet Hotel Montebello og her finner hun raskt ut at hun syns det er deilig å være en del av det velorganiserte systemet. Hun blir passet på, får mat, blir kjent med medpasienter og møter opp til timeavtaler. Heldigvis blir hun etter hvert frisk, men det å vende tilbake til studentlivet og selv ha ansvar for å strukturere dagene er ikke like lett. Nina vil helst tilbake til tilværelsen hvor ansvaret for hennes ve og vel lå hos andre. For å få til det må hun jo tilbake i helsesystemet og det går vel ikke når man er frisk? Dette er en bok som klarer å være morsom om det å være syk uten at temaet behandles respektløst.
Wexelsen, R. (2019). Hotell Montebello. Tiden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar