Skyggedanseren av Sara Omar

 

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no

Dette er en fortsettelse av Sara Omar sin bok, Dødevaskeren. Her møter vi Frmesk igjen etter at hun har kommet til Danmark som voksen. Boken veksler mellom Kurdistan i 1995 når Frmesk var liten og når hun ligger på sykehuset i Danmark i 2007. Vi får høre om sosial kontroll og familievold på sitt verste. Frmesk bor hos besteforeldrene sine, som er snille med henne. Men hennes ekte far kontrollerer moren og søknene og behandler heller ikke Frmesk noe bra. Hun får se hvordan moren blir knekt sakte men sikkert av farens vold. Bestemoren er en dødevasker, en som vasker og steller likene til unge kvinner som har dødd i skam og ingen andre vil ta i. Dette gjør at vi får se hvor urettferdig disse unge kvinnene blir behandlet og hvor lite som skal til før de havner i unåde og blir drept av ære av sine egne fedre og brødre på de grusomste måter. 

Besteforeldrene sender henne på koranskole i troen på at hun skal få lære om koranen og møte andre jenter hun kan snakke med. Det de ikke vet er at det er et nettverk av menn på koranskolene som misbruker de små jentene der. Onkelen til Frmesk, Mohammed er en av de som styrer alt sammen. Etter hun begynner på skolen, slutter Frmesk helt og snakke og spiser nesten ikke. Hun klarer kun å utrykke seg ved å tegne bilder av mørket inni henne og ingen skjønner hva som egentlig foregår. Etterhvert skjønner besteforeldrene at hun må bort og hjelper henne, moren faren og søsknene og rømme til Danmark. Foreldrene blir skilt i dette landet som skal ha likestilling for kjønnene, men alikevel er faren aldri langt unna for å undertrykke alt moren og Frmesk står for. Dette får også moren til å hate Frmesk.

Til tross for dette begynner Frmesk og skrive dikt i hemmelighet og går uten hijab hjemmefra i en stille protest mot alt familien står for-. Hun møter også en mann som tilsynelatende virker god og liker at hun skriver selv om hun er kvinne, men alt dette forandrer seg med en gang hun blir gift og undertrykkelsen og mishandlingen begynner på nytt, i et nytt hjem. Boken er enkel og skrevet rett frem. Forfatteren skriver med bakgrunn i egne erfaringer og mye av det som foregår er dessverre en realitet for mange unge jenter. Dette gjør det til en vond og trist bok. Allikevel går Frmesk igjennom så mye vondt, at det nesten blir litt lite troverdig. Men boken er verdt å lese og gir et godt bilde av hvordan sosial kontroll gjennom undertrykkelse og vold.