36 år gamle Keiko jobber i kiosk, og har gjort det i hele sitt voksne liv. Kiosken er det eneste stedet hun føler at hun mestrer de sosiale kodene. Utenom jobb blir det meste kleint og rart, hun sliter med å holde samtaler gående og føler seg utenfor. Familie og venner pusher på for å få henne til å finne seg en annen jobb, få karriere og familie. For ingen voksne kan vel jobbe i kiosk hele livet?
Men for Keiko er kiosken selve livet. Hun trives så godt der at måten hun lever på kretser rundt driften av den lille kiosken. Samtidig blir hun stressa av at familien maser, hun føler at hun skuffer både dem, søsteren og vennene ved å holde på jobben i kiosken. Om hun i det minste hadde en kjæreste ville de kanskje slutte å mase? Naturligvis har kiosken også svar på dette spørsmålet, i form en slask av en ansatt som blir sagt opp. Keiko inngår en avtale med slasken Shiraha, at han kan få sove hos henne mot at Keiko får late som de er sammen. "Paret" har en underlig dynamikk, og Shiraha er rett og slett ufordragelig. De lever hver sine liv, Keiko jobber i kiosken og Shiraha er stort sett i den mikroskopiske leiligheten hennes og sover, enten i skapet eller i badekaret (!) Når søsteren til Shiraha plutselig står på døra blir Keiko tvunget til å ta stilling til hva hun egentlig skal gjøre med livet sitt.
Døgnåpent er en liten perle av en roman, den er herlig sprø og morsom samtidig som den tar opp viktige temaer som voksenlivet og utenforskap. Boka slår et slag for viktigheten av serviceyrker og mennesker som jobber i dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar