Denne boka har jeg egentlig styrt unna i noen år fordi jeg syns den så litt sånn "smijernsport" ut, altså i samme kategori som alle de "pene" bøkene som har vært populære i en årrekke nå.
Var den smijernsport? Ja, jo. Men var den også spennende og lærerik og ble jeg glad i karakterene? Ja, jo.
Boka strekker seg over nesten hundre år og begynner med at et ektepar som driver et vertshus endelig får et etterlengtet barn. Det er datteren deres, Sunja, denne historien handler om. Sunja forelsker seg i en mann hun møter på markedet. De innleder et forhold, og Sunja blir etter hvert gravid. Hun tror at Hansu vil gifte seg med henne, men når hun forteller at hun er gravid kommer det for en dag at Hansu har kone og barn hjemme i Japan. Sunja skammer seg, men ender opp med å betro seg til moren. En av leietakerne på vertshuset, presten Isak, får høre at Sunja er gravid og tilbyr seg å gifte seg med henne.
Sammen reiser ekteparet til Japan og flytter inn sammen med broren til Isak og kona hans. Det barnløse paret blir overlykkelige da Sunja føder sønnen Noa, og Noa får nesten et ekstra sett foreldre. Det snakkes aldri om at Noa er et uekte barn. Noen år senere får Isak og Sunja sønnen Mozasu. De to guttene er veldig ulike, og spesielt Noa tenker en del over dette.
Videre følger vi Sunja og guttene gjennom krig, kamp for å overleve og familiekriser. Vi blir kjent med tre generasjoner hardtarbeidende koreanere i Japan og lærer mye om hvordan koreaneres situasjon i Japan har vært opp gjennom årene. Boka slentrer seg sakte gjennom tiårene, og alt er veldig levende fortalt. Jeg lot meg engasjere, selv om jeg kanskje syns det var litt vel mange tråder som ble knyttet sammen. Denne passer for alle som liker historiske romaner og liker å lære om andre kulturer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar