Langsom ild av Paula Hawkins

  

Da sjansen bød seg til å være førstemann til å lese denne så grep jeg den begjærlig. Jeg liker godt å lese krim, og Paula Hawkins skriver godt innenfor sjangeren psykologisk thriller. Hennes to første romaner, Piken på toget og Ut i vannet har jeg slukt fra før. Piken på toget er nok den aller mest kjente og den er i tillegg filmatisert. 

Men tilbake til Langsom ild. Vi er i London (noe jeg elsker å lese om). I en kanalbåt finner man et lik av en ung mann. Dette utløser en rekke spørsmål rundt tre kvinner som på forskjellige måter er knyttet opp mot denne mannen. Felles for alle tre er at de er sinte og ikke til å stole på. Hawkins bretter ut deres liv, sårene de bærer med seg og utforsker hva mennesket er i stand til å finne på når det blir presset eller fristet. De tre kvinnenes skjebner veves så bra sammen, og Hawkins holder på spenningen helt til siste side. 

Skildringene av miljø og personer er varme og usminkede. Jeg får en slags ømhet for disse skakkjørte menneskene og jeg får så lyst til å dra til London at jeg nesten sjekker om det er ledige billetter, haha. Jeg slukte denne på to dager, og jeg anbefaler å nyte den i lange jafs. Spør du meg er det en perfekt bruk av for eksempel vinterferien, hvor  behovet for avkobling kan være stort.

Hawkins, P. (2021). Langsom ild (1. utgave.). Cappelen Damm.

Overleverne av Alex Schulman

  "Politimannen leter i lommene etter en notisblokk. Han vet ikke at denne historien ikke bare kan skrives ned på et ark papir, at han nå stiger inn på slutten av en flere tiår lang fortelling, den om tre brødre som en gang for lenge siden ble revet vekk fra dette stedet, og som nå har blitt tvunget tilbake, at alt her hører sammen, ingenting står for seg selv eller lar seg forklare alene. Tyngden  av alt som skjer akkurat nå, er stor, men det aller meste har selvfølgelige allerede skjedd. Det som utstiller seg her på steintrappa, de tre brødrenes gråt, de hovne ansiktene og alt blodet, er bare den siste ringen i vannet, den som er lengst ute, lengst unna nedslagspunktet" (Schulman, 2021, s. 10)

Tre brødre slåss så busta fyker når de møtes for å spre sin nylig avdøde mors aske på et feriested fra barndommen. Hva har skjedd og hvorfor er de så sinte på hverandre? I denne historien følger vi brødrene tilbake i tid og handlingen foregår på to plan. Vi får vite hva som har skjedd med brødrene  tidligere på dagen, men samtidig får vi bli med inn i en dramatisk hendelse i guttenes barndom. En hendelse som har påvirket livene og fremtiden til hele familien. Jeg kan ikke avsløre hva som skjedde den gangen guttene var små, men kan røpe at det handler om minner, traumer og familiehemmeligheter. 

Jeg tenker at dette er  nydelig bok til fordypningsemnet på vg3 om man ønsker å se på oppvekst, hemmeligheter og familieforhold. 

Schulman, A. (2021). Overleverne. Gyldendal.

Død og oppstandelse av Bjørn Vatne

  "Hva med muligheten til å overføre dataene til en ny hjerne, ville ikke det løse problemene" , sa Oda

[...] "Det er lenge til teknologien kommer dit. For å kunne gjøre det, måtte vi vite nøyaktig hva bevisstheten består av, og ha et helt presist kart over den. Å hente den ut og dissekrere dataene er det første lange steget mot målet"  (Vatne, 2020, s. 24)

Bildet henter her

Oda og Remi er et ungt og forelsket par som plutselig får vite at Oda kommer til å dø. Oda  vil ikke forsvinne ut i glemselen og bestemmer seg for å donere hjernen til forskning. Det jobbes med å forsøke å overføre menneskers tanker, følelser, sjel til en kunstig intetelligens. Remi ser i dette et håp om å kunne beholde Oda for alltid. Kanskje kan til og med Odas sjel/hjerne overføres til en donorkropp?

Vi følger Remi i tiden etter Odas død og hans leten etter tegn på at hun er der ute et sted. Det begynner å dukke opp små tegn fra Oda på ulike digitale devicer han omgir seg med, men det virker slett ikke som om Oda har det bra. Remis liv dreier seg snart kun om Odas skjebne. 

Jeg syns boken var spennende, men også ekkel, for en slik fremtid vil vi vel ikke ha? Jeg tror boken kan passe fint til elever som er interessert i teknologi og kunstig intelligens og kanskje midt i blinken for elever som tar faget teknologi og forskningslære. Snart skal vi i gang med fordypningsemnet her på Mailand og jeg håper noen vil skrive om denne.

Bjørn Vatne har tidligere skrevet en dystopi om overvåkningssamfunnet som jeg har blogget om her.

-Anne Brit-

Vatne, B. (2020). Død og oppstandelse: Roman. Gyldendal.

En etter en av Ruth Ware

Tittelen sier mye om denne thrilleren. Her er den moderne utgaven av en typisk Agatha Christie spenningsroman.

Kolleger i det moderne app-selskapet Snoop er samlet på en stor luksushytte, litt avsides i et spektakulært ski-eldorado. Denne langhelgen skal brukes til idemyldring, sosialt samhold og skiturer i de mange bakkene.

Det er varslet dårlig vær og de bestemmer seg for å benytte formiddagen i løypene, før snøstormen kommer. Men aller først overrasker Eva de andre med en rask presentasjon i et møterom, hvor hun forslår å selge Snoop. Dette skaper uro og misstemning.

Uværet bygger seg opp og så viser det seg at de mangler en, nemlig Eva, da de omsider samles til lunsj. Hun er en av de beste på slalåmski, så det rimer liksom ikke. Ute har snøstormen satt i gang og det er ikke forsvarlig å bevege seg ut igjen. Og så kommer snøraset! Det knuser en del av hytta, de mister all forbindelse og strømmen. Situasjonen er ubehagelig blant kollegene og de to som drifter utleiehytta. Det spente forholdet eksploderer da de finner en kollega død på rommet sitt - og det er ikke selvmord. De er fanget i en hytte og en av dem er en morder! Hvorfor er det ingen som kommer og redder dem?

Da er frykten total, en etter en blir borte - noen dør, en flykter i snøstormen, noen prøver å gå etter hjelp og to skadde blir igjen i hytta. Spenningen og mistankene kjennes under huden. Boka avsluttes med en forrykende katt og mus lek. Et virkelig kappløp om liv eller død....

Mye er dårlig, noe er fint av Silje Regine Bråthen

 

Mathilde er 18 år og skal begynne i tredjeklasse på videregående. Hun har venner, gjør det greit på skolen, og har en familie som bryr seg om henne. Tilsynelatende vellykket. Men hun sliter med mange spørsmål. Hun har en storesøster som skal gifte seg, men hvorfor snakker ingen om sist de var i den kirken? Og hvorfor må russetiden være sånn som den er …

Da hun en av de første skoledagene etter sommerferien møter en liste på veggen hvor hun ser sitt eget navn – blir det i overkant mye å ta inn. Da får hun et enda sterkere ønske om å droppe hele russetiden:

 «Hookeliste, er overskriften. En kirsebærstilk for hver jente vedkommende hooker med. Hooker. Hore. En liste over skolens løseste jenter. Jeg har lyst til å le, men blir bare stående og stirre på navnet mitt. Etter en stund er jeg ikke lenger sikker på om det tilhører meg.»

 

Vi møter Mathilde på skolen, hjemme, blant venner – og på fester. Boka er så varm og fin, med underliggende humor i alvoret. Dialogene er realistiske, språket flyter lett. Gjennom Mathildes fortellerstemme viser den oss hvordan det kan føles å være i slutten av tenårene, på godt og vondt. For ja - mye ER dårlig, men noe er også fint. Etter hvert kommer det frem at hun sliter med å forholde seg til mer enn russetiden. Foreldrene ser at at hun sliter, men skjønner lite av det som foregår. De stiller opp det de kan. Tror de. For det skal vise seg at kilden til mange av Mathildes problemer ligger i at ingen snakker om sist de var i den kirken storesøsteren skal gifte seg i!

Sist de var i den kirken, gravla de nemlig lillebroren hennes. 

Dette har hun aldri fått bearbeidet, og sorgen knuger henne så mye at hun etter hvert begynner å slite med å møte opp på skolen. Heldigvis har hun folk rundt seg som ser henne – venninnen Selda blant annet, og eks’ en Karsten. Karsten som hun ikke helt klarer å bli ferdig med, selv om det var hun som gjorde det slutt. For hun og Karsten har kjent hverandre så lenge, og det er så trygt, men samtidig kan det være irriterende.Ofte ser han ting klarere enn hun gjør selv. Det setter hun ikke alltid like mye pris på:

"Jeg prøver bare å ta vare på meg selv."

"Det er du jævlig dårlig på" svaret hans kommer for fort. "Og da synes jeg du skal la de som gjør en bedre jobb, få lov til å hjelpe".

Og det er akkurat det Mathilde etterhvert må, hun skjønner at hun blir nødt til å ta imot hjelp hvis hun skal få det bedre.

Bak på boka står det blant annet: "En bok om å være 18. Om å vite mye om livet, men likevel så lite om å leve." Dette er en liten perle av en bok! Liten også i den forstand at den bare har 227 sider!

Outlaster av Nina Borge

 

+ lettlest

Adrian (15) har angst og sliter veldig med folkemengdene på ungdomsskolen. Det han klarer å takle i en stadig mer utfordrende hverdag er å spille Counter-Strike Global Offensive med venner hvor han kontrollerer mye gjennom sin rolle som spilleder (in-game leader). All øvingen de gjør i CS fører til at de melder seg på en konkurranse med håp om å gjøre en god innsats. På laget spiller Jos, kort for Josefine.

På skolen går ting dårlig for Adrian. Behovet for å ikke skille seg ut er så stort at han sliter fysisk med å holde kroppen i ro. Når all energien går med på å forsøke å ikke stikke seg ut blir det så som så med konsentrasjonen og han vil ikke tilbake i PPT og måtte snakke med psykolog om hva han sliter med. Anklager om at PC-spilling til langt på natt er hva som gjør at han ikke klarer å følge med på skolen gjør ikke saken bedre... For når alt du egentlig klarer i hverdagen er å spille CS og øve på konkurransen så er det å bli tatt fra PC-en ganske dramatisk.

Men heldigvis er laget i CS gode på andre ting enn bare å spille data, de er der for å hjelpe Adrian litt ut av skallet sitt. Og han må jo bare forsøke, for å svikte laget for konkurransen er ikke aktuelt!

Ikke den koseligste boka å lese for angsten til Adrian er både sentral i handlingen og veldig dominerende i livet hans. Men så er det hyggelig å se at vennene hans i CS stiller opp for ham og ikke er dømmende men heller støttende. Kanskje særlig Jos :)

Min skyld av Abid Raja

Boka som burde leses av så mange som mulig. Abid Raja forteller her helt åpenhjertig om sitt liv og sin oppvekst med innvandrerbakgrunn, om utenforskap, barnevern og årelang kamp for kjærligheten.

"Jenter og gutter i innvandrermiljøer og minoritetsgrupper i Norge er blitt og blir fortsatt holdt unna kjærligheten og mulighetene til å ta egne, selvstendige valg. Små barn blir fortsatt slått og kuet - og noen kaller det oppdragelse."

Selv ble han født med et fysisk handikap, analatresi - misdannelse i endetarmen og ble operert 13 ganger før han var 3 år. Men han fikk egentlig ikke den hjelpen og omsorgen et barn burde hatt. I hjemmet var det faren som styrte familien med hard hånd i dobbel forstand. Han praktiserte "oppdragervold" og omtalte også Abid som et halvt menneske, et feilprodukt. Han fikk ikke omsorg og støtte hjemme. Moren var analfabet og faren hadde stor mistillit til det norske helsevesenet. Det resulterte i mange års smerte og store utfordringer for Abid gjennom hele oppveksten, helt unødvendig.

Abids tøffe kamp i skolehverdagen og hjemme gjør at han føler en stor urettferdighet og opparbeider et stort sinne. Det er først når han starter på Foss videregående han kjenner seg inkludert, godtatt, sett og hørt. Siste året der kommer han med på Europarådets fredsaksjon, en togreise gjennom flere land, med debatter og rollespill om rasisme og rettferdighet. Dette er starten på hans enorme kampvilje - en frigjøring fra alle forventninger i den muslimske storfamilien og retten til selv å velge kone, kjempe mot urettferdighet, kvinners rett til utdannelse og retten til å kle seg som de vil. Han starter med jusstudier og jobber seg iherdig opp og fram for å få sitt eget liv.

Abid Raja slår tydelig fast at det skal ikke være noen "fødselstakknemlighetsgjeld" - vi skal være frie mennesker, uten frykt, uten skam og uten skyld. Han fikk aldri et nært forhold til sin egen far. 

Denne boka forteller grusomt og hjerterått hvordan kulturforskjeller kjennes på kroppen.