Drapet på kommandanten 1 og 2 av Haruki Murakami

Bildet er hentet fra www.pax.no

 

En portrettmaler flytter inn i et hus i fjellene i Japan etter at kona gikk fra han. Egentlig syns han det er leit at ekteskapet er over, men samtidig virker det som han tar ganske lett på det. Han finner seg raskt en gift elskerinne som han har det veldig fint sammen med. Ellers lever han en rolig liv hvor han jobber som kunstlærer for barn.

Etterhvert finner han ut at det er noe spesielt med huset han leier av sønnen til den berømte maleren Amada. I huset finner han et maleri som heter Drapet på kommandanten. Det er noe mystisk med dette maleriet og det får stor betydning for hovedpersonens liv. 

På andre siden av dalen er det er et stort herskapshus og eieren av dette huset oppsøker hovedpersonen. Han ønsker å bestille et portrettmaleri både av seg selv og av sin datter. Lønnen er over all forventning, men jobben viser seg å være vanskeligere enn man skulle tro. 

 

Dette er det jeg skrev om bok en i mai 2019. Nå har jeg endelig fått lest bok 2. Og den bekrefter at Murakami er en av mine favorittforfattere. Jeg ble først kjent med han på slutten av 90-tallet da jeg leste Norwegian Wood og siden har jeg lest det meste av det han har skrevet. 

 

Men tilbake til bok nummer 2. Den navnløse hovedpersonen fortsetter å være opptatt av maleriet Drapet på kommandanten. Undertittelen på boka er "en metafor forflytter seg" og forflytningen er fra maleriet til den virkelige verden. Men hva er virkelig og for hvem? Hovedpersonen og ei jente han maler portrett av vikler seg inn i en annen verden som det kanskje ikke er så lett å komme seg ut av. Samtidig er hovedpersonen svært opptatt av ekskona og av sin avdøde lillesøster, det er bånd til dem som ikke kan brytes. 

 

Kunstmaleren Amada er gammel og syk, men sønnen tar hovedpersonen med for å møte han. Det er vanskelig å vite hvor mye den gamle får med seg, men hovedpersonen føler uansett et sterkt bånd til Amada gjennom maleriet som er så sentralt i boka. Det er trist at et så godt maleri bare er sett av noen få personer. Men kanskje det viktigste med å male det ikke var at andre skulle se det. 

Drapet på kommandanten er en herlig blanding av mystikk, hverdagsliv, grøsser og mye annet.